Ballistisk missil, tidligere kalt ballistisk rakett, missil som tilbakelegger en vesentlig del av strekningen fra utskytning til målområde i ballistisk bane. Deles vanligvis i kategoriene strategiske og taktiske ballistiske missiler.

Strategiske ballistiske missiler, også kalt langdistansemissiler eller interkontinentale missiler, kan ha en rekkevidde på opptil ca. 16 000 km. De er ofte utstyrt med flere individuelt styrte, nukleære stridshoder, som i de siste faser av ferden mot målet får meget stor hastighet. Dette og bruken av narrestridshoder/maskeringshjelpemidler gjør et effektivt forsvar vanskelig. På den annen side er trusselen fra slike våpen redusert i og med avspenningen og nedrustningsavtalene mellom Sovjetunionen/Russland og USA.

De taktiske ballistiske missilene har rekkevidder på opptil 3000–4000 km. På grunn av spredningen av rakett-teknologi, internasjonalt våpensalg og utviklingen av stadig farligere nukleære, kjemiske og biologiske stridshoder er slike missiler blitt en trussel, ikke bare for sivilbefolkningen i den vestlige verden, men også for militære styrker f.eks. sendt av FN til konfliktområder andre steder. Taktiske ballistiske missiler beveger seg atskillig langsommere enn typiske strategiske missiler, og på tross av at varslingstiden kan være atskillig kortere, viste Golfkrigen (2) at det er mulig å forsvare seg mot slike våpen.

Begrepet taktiske ballistiske missiler og det amerikanske uttrykket «theater missiles» brukes ofte om hverandre. I vanlig språkbruk er det liten forskjell på de to termene, selv om theater missiles først og fremst er utpregede stridsvåpen, mens enkelte taktiske ballistiske missiler også lar seg bruke til strategiske formål.

Et ballistisk missils bane kan, uansett rekkevidden, deles i tre faser – startfasen, midtfasen og terminalfasen. Startfasen er definert som missilets bevegelse fra utskytning, og så lenge fremdriftsmotoren(e) er i gang, det vil si de første 100–300 sekunder av flukten og høyder opp til ca. 200 km. Midtfasen er missilets/nyttelastens flukt mellom startfasen og terminalfasen. Stridshodet eller stridshodene skilles fra den gjenværende del av missilet, og kan være omgitt av narrestridshoder og/eller maskeringshjelpemidler. Varigheten kan være opptil 1200 sekunder, høyden opptil 1100 km for langdistansemissiler. Terminalfasen er definert som stridshodets eller stridshodenes flukt fra møtet med atmosfæren til treff mot bakken. Fasen er kortvarig, omtrent 30 sekunder for et langdistansemissil, og hastigheten høy (ofte over 3200 km/h).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.