kabel-TV er enveis spredning av fjernsynsprogram ved overføring på kabler fra en sentral stasjon frem til flere geografisk atskilte mottakere.

Opprinnelig fra 1960-årene var dette fellesantenneanlegg, hovedsakelig på Østlandet, særlig i områder der det var mulig å ta imot svenske TV-sendinger via det daværende bakkenettet. Dessuten kunne det i byer og tettsteder være forbud mot å etablere skoger av individuelle antenner for mottaking av norsk TV, slik at fellesanlegg måtte etableres. Mange steder vokste kabelnettene utover de rent lokale beboerområdene, med utplassering av forsterkning- og fordelingsutstyr. Allerede i 1969 ble det første kommersielle operatørselskapet Janco Kabel-TV A/S etablert i Oslo-området, og ved utgangen av 1970-årene var omlag 300 000 TV-mottakere tilknyttet et eller annet fellesanlegg. Kvaliteten var avhengig av kunnskaper hos de lokale utbyggerne og den var ikke alltid like god. Bransjen hadde for øvrig tidlig organisert seg i Norsk Kabel-TV Forbund (NKTF).

I prinsippet var slike kommunikasjonsanlegg underlagt Telegrafloven av 1899, men telemonopolet ble ikke her håndhevet og i praksis tapt. I Televerkets egen langtidsplan fra 1980 (utgitt som NOU 1980:10) ble det tatt sikte på å etablere nasjonale tekniske normer og legge tilrette for videre fri utbygging, samtidig som egne prøveanlegg skulle etableres. Etter hvert er Telenor blitt en av hovedoperatørene i dette tjenesteområdet. Se også kabelfjernsyn – rettslige forhold .

Kabelanleggene ble henført til en av de tre kategorier: rene fellesantenneanlegg for radiomottaking, kabelanlegg for enveis fjernsynsformidling fra lokale kilder og fra radioantenner, samt interaktiv kabelfjernsyn med lavkapasitet returkanal for enkle retur- og svarmeldinger. I dagens situasjon er det den siste kategorien som fullstendig dominerer. De enkelte kabel-TV-nettene mates nå med TV-sendinger via satellitt- og fjernkabelforbindelser fra et stort antall programleverandører, og fra studioer for lokal-TV. Se også kabelfjernsyn – fjernsynssendinger

Vanligvis ble kabel-TV-nettene bygd med koaksialkabler som ble koplet med avgreninger mot de enkelte mottakerne. Senere ble innført en stjernestruktur, der flere mottakere ble ført sammen inn til knutepunkter, som gjorde det enklere å innføre interaktiv tjeneste. Kablene overførte hele det aktuelle radiospekteret, som TV-apparatene måtte sile på samme vis som for antennesignalene. Dessuten var visse kommersielle betal-TV-kanaler kryptert og krevde et ekstrautstyr (STP, "Set Top Box") for dekryptering/dekoding ved TV-apparatene. Fra begynnelsen av 1990-årene begynte en overgang til digital signaloverføring og dermed også mulighet til å utvide og omstrukturere nettverkene, bl.a. med bruk av fiberoptiske kabler. Se også kabelfjernsyn.

Kabel-TV-nettene strekker seg til de enkelte husstander, så da Internett begynte å få utbredelse var det naturlig å utvikle ny tilgang til dette nye mediet. Særskilte modem for kabel-TV-nett ble standardisert (DOCSIS) og kapasitet for returoverføring ble utbygd. Likeledes kunne tjenester for alarmoverføring og for telefoni introduseres. I de senere år er begrepet "Triple Play" kommet opp; - det at en kan abonnere med felles avtale på både TV-programmer, Internett og telefon hos kabel-TV-operatøren. Dessuten er nå høykapasitets fiberoptiske kabler i ferd med å bli strukket helt inn i hjemmene, slik at videofilmer med høg kvalitet (HD) kan lastes ned individuelt til de enkelte (VOD, "Video-on-Demand").  

Fra Post- og teletilsynet (PT) opplyses at ved utgangen av 2008 var det 48 prosent av det totale antallet på om lag 1 951 000 fjernsynsabonnenter som mottok TV over kabel-TV nett.Anslagsvis 56 prosent av kabel-TV abonnentene benyttet det digitale TV-signalet, mens deøvrige benyttet det analoge signalet. Antall kabel-TV abonnenter økte med om lag 46 000 iløpet av 2008, til bortimot 931 000.

Til sammenlikning utgjør satellittdistribusjon bortimot 37 prosent av det totale antall abonnement. Antall abonnement basert på satellitt er noe over 714 000 ved utgangen av 2008. Det er en nedgang på om lag 7000 siden utgangen av 2007.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.