Taiwans geografi

Taiwan

Av /Store norske leksikon ※.

Cervus nippon, sikahjort. Foto fra: Jægersborg Dyrehave

Artikkelstart

Taiwan er en øygruppe på den kinesiske kontinentalsokkelen, skilt fra fastlandet av et 150–200 kilometer bredt sund – Taiwanstredet. Hovedøya er 392 kilometer lang og 144 kilometer bred. Øya er et forkastningsbekken som ble dannet i kvartær tid. Østsiden av øya er bratt, mens den skråner slakt mot vest.

Rundt 2/3 av øya består av fjell og åser. Øya er høyest i øst hvor fjellkjeden Chungyang Shanmo (Sentralfjellene) hever seg bratt fra kysten og når 3952 meter over havet i Yushan (også kalt Yu Shan). Mot vest synker landet mer gradvis, og går over i et oppstykket åsland før det lengst vest ender i en cirka 50 kilometer bred kystslette. De lengste elvene renner mot vest, og benyttes i stor grad til kraftforsyning og irrigasjon.

Klima

Øya har tropisk til subtropisk monsunklima. Middeltemperaturen for januar varierer mellom cirka 15 °C i nord og 20 °C i sør; i juli 28-29 °C. Gjennomsnittlig daglig maksimums- og minimumstemperatur for Taipei er henholdsvis 33 og 24 °C i juli, og henholdsvis 18 og 12 °C i februar. Om sommeren blåser monsunen fra sørlig kant, og gir årets regnrikeste periode. Om vinteren blåser fralandsmonsunen fra nord og nordøst, med mindre regn, særlig på vestkysten. Gjennomsnittlig årsnedbør er 2500 mm; varierende fra 1300 mm langs vestkysten til over 6000 mm i fjellskråningene i øst. Gjennomsnittlig årsnedbør i Taipei er 2130 mm, med august som våteste måned (305 mm) og november som tørreste måned (66 mm). Særlig i tiden omkring monsunskiftet (juli-september) er tropiske orkaner (taifuner) hyppige, og forårsaker ofte store materielle skader.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg