India er blant verdens største økonomiske makter, samtidig som landet også er blant verdens fattigste (beregnet ut i fra BNP per innbygger).

Landet har hatt en kraftig økonomisk vekst siden slutten av1990-årene. Årsakene er blant annet sterk vekst i produksjonsindustrien, enorm oppsving i IT-sektoren, forholdsvis liberal økonomisk politikk og en sterk økning i utenlandske investeringer.

Landet har utviklet en åpen markedsøkonomi. I 1990-årene startet en liberalisering av økonomien som innebar industriell deregulering, privatisering av statseide virksomheter, økt eksport av indiske varer, redusert kontroll av utenrikshandelen og utenlandske investeringer. Dette har bidratt til en sterk økonomisk vekst. 

Statsbedrifter har blitt privatisert, og staten har mindre kontroll enn tidligere over de private bedriftenes produksjons- og investeringspolitikk. Reformarbeidet har blitt støttet av Det internasjonale valutafond og Verdensbanken.

India har en mangfoldig økonomi som består av tradisjonell jordbruksproduksjon, moderne jordbruk, håndverksvirksomhet og et stort spekter av moderne industriell virksomhet.  Ca. halvparten av befolkningen arbeidet innenfor jordbruket, men tjenesteytende næringer står for mesteparten av den økonomiske veksten.

India har fra 1990-årene utviklet en sterk IT-industri med kompetent fagpersonell. Landet har stor eksport av programvaretjenester og av medarbeidere med programvareekspertise.

Landets økonomiske vekst har gått noe ned siden 2011. Dette skyldes både nedgang i offentlig forbruk og nedgang i investeringer på grunn av investorers pessimisme når det gjelder regjeringens ambisjoner om å videreutvikle de økonomiske reformene og også pessimisme for den globale utviklingen generelt.

I 2012 kunngjorde den indiske regjeringen at den vil gjennomføre flere reformer for å unngå en ytterligere nedgang i den økonomiske veksten. Reformene innebærer at myndighetene tillater sterkere utenlandsk deltakelse i investeringene.

For deler av den indiske middelklassen har reformene gitt et økonomisk oppsving, men for Indias fattige har de budt på vanskeligheter, ved at subsidier og støtteordninger har blitt redusert.

I 2013 antas det at ca. 270 millioner av landets ca. 1,2 milliarder innbyggere lever under fattigdomsgrensen. India har en stor, relativt velstående middelklasse (ca. 300 millioner innbyggere), tallmessig den største i Den tredje verden.

To tredeler av Indias eksport går til EU, USA og Japan.

Jordbruket er den dominerende næring, og står for drøye 60 % av sysselsettingen og ca. 18 % av bruttonasjonalproduktet (2010). India har betydelige jordbruksarealer, og over halvparten av landet er oppdyrket. Jordsmonnet er imidlertid generelt lite fruktbart, og jorderosjon er vanlig i mange deler av landet. Jordbruket drives dels som sjølbergingsbruk på småbruk, dels som kommersielt jordbruk på store plantasjer.

Brukene er gjennomgående små. Samtidig besitter storgodseiere store områder som forpaktes ut, og mange bønder er leilendinger eller jordløse landarbeidere. Jordreformer har bare delvis klart å avskaffe det tradisjonelle forpaktningssystemet.

Avlingene per arealenhet er vanligvis små. Det er vanlig at husdyrgjødsel nyttes til brensel, og forbruket av kunstgjødsel har vært minimalt. Videre sørger tilbakevendende oversvømmelser og tørke for at India enkelte år blir utsatt for stor avlingssvikt. Kunstig vanning foregår ved hjelp av kanaler fra elvene, brønner og oppsamlingsdammer for regnvann. Vanningsanleggene gjør det mulig å få en avling i den tørre årstid om våren (rabi), i tillegg til avlingen i den fuktige årstid om høsten (kharif).

Bruk av kunstvanning og innføringen av nye kornsorter har gitt økte avlinger av ris og hvete, men landet er fortsatt ikke helt selvforsynt med matkorn og andre matvarer. 3/4 av jordbruksarealet kan teoretisk bli kunstig vannet. Innføringen av nye og bedre kornsorter («mirakelris») har særlig kommet større bruk med effektive vanningsanlegg til nytte, og har på så vis forsterket ulikhetene innen jordbrukssektoren (se grønne revolusjon).

Matkorn opptar rundt 3/4 av Indias dyrkede areal. Ris er viktigste kornslag, og dekker ca. 25 % av kornarealet. Risen blir i stor utstrekning dyrket i deltaområdene langs østkysten, i delstatene Andhra Pradesh, Tamil Nadu og West Bengal. I Midt- og Nord-India i Bihar, Madhya Pradesh og Uttar Pradesh i Midt- og Nord-India.

Hvete er den andre store matveksten og dyrkes i de tørrere deler av Nord-India, særlig i Punjab, Madhya Pradesh og Uttar Pradesh, som til sammen har 2/3 av Indias hveteareal. Mais trives både på slettene og i fjellene, og er hos enkelte fjellstammer hovedavling. Normalt dyrkes mais ved siden av hirse eller ris; mest utbredt er maisdyrkingen i den nedre delen av Gangessletta. Belgfruktene har stor betydning både for næringskretsløpet i jorden og som proteinkilde i kostholdet.

Den viktigste plantasjeveksten er te, som før landets uavhengighet var den viktigste eksportvaren. India er verdens største teprodusent med ca. 30 % av verdensproduksjonen. Te dyrkes især på bakkeskråningene i Assam og i Kunda Hills i sørlige del av Deccan (Karnataka, Kerala, Tamil Nadu).

Nesten hele verdensproduksjonen av jute avles i Bengal, og India er (sammen med Bangladesh) verdens største produsentland. India er også verdens største sukkerprodusent. Sukkerrør dyrkes i nesten alle deler av landet, men er mest vanlig i den øvre delen av Gangessletta. Uttar Pradesh står alene for henimot halvparten av landets produksjon.

Bomull dyrkes særlig i det nordvestlige Deccan og på Kathiawarhalvøya og India er verdens tredje største produsent. Som tobakksprodusent er India verdens fjerde største. Også jordnøtter (peanøtter) har stor betydning. Jordnøttene nyttes til fremstilling av olje; kun en mindre del eksporteres. I sørlige India dyrkes også kaffe og det utvinnes kautsjuk, på sørvestkysten vokser kokospalmer, kardemomme m.m. India er videre verdens største produsent av rapsfrø, sesamfrø, linfrø, hamp og pepper.

Husdyrholdet er stort, men gir liten avkastning pga. fôrmangel og dårlig avl. India har flere storfe enn noe annet land, men den økonomiske verdien er begrenset, i første rekke pga. religiøse reservasjoner mot utnytting av storfe, men også grunnet lavintensiv drift. Melkeytelsen per dyr er kanskje verdens laveste, men det store antall melkeproduserende dyr bidrar til at India er verdens største melkeprodusent.

De store skogområdene som en gang fantes i India, er nå svært reduserte. Skogen dekker (2008) knapt 1/5 av landets areal, og mye av denne skogen er forringet til kratt. Skogen fordeler seg dessuten svært ujevnt på de ulike landsdeler, og mangler nesten helt der behovet for tømmer og andre skogbruksprodukter er størst – f.eks. i den tett befolkede og intensivt oppdyrkede Gangessletta. De største skogområdene finnes på skråningene av Himalaya og i statene Madhya Pradesh, Assam, Orissa og Andhra Pradesh. Teak, sal, bambus og ulike nåletrær har størst økonomisk betydning. Utnyttelsen av skogene har blitt intensivert siden uavhengigheten, og avvirkningen er mange steder langt større enn gjenveksten. Skogbruksnæringen spiller ingen betydelig rolle for landets økonomi.

India har en vidstrakt kontinentalsokkel på rundt 300 000 km2, og landet er blant verdens store fiskerinasjoner, selv om fisket i forholdsvis liten grad bidrar til landets økonomi. Fiskerinæringen er viktigst i Kerala, Tamil Nadu og Maharashtra, som til sammen står for vel halvparten av fangstmengden. Havfisket og ferskvannsfisket har vist en betydelig vekst, og fiskerinæringen har teoretisk store ekspansjonsmuligheter.

India har forholdsvis rike forekomster av energimineraler og jernholdige metaller, men er ikke selvforsynt med ikke-jernholdige metaller. Mineralforekomstene er i stor grad konsentrert til grenseområdet mellom Bihar, Orissa, West Bengal og Madhya Pradesh. Disse fire delstatene står til sammen for over 3/4 av mineralproduksjonen (målt etter verdi).

India har verdens fjerde største kullreserver, anslått til over 30 milliarder tonn. De viktigste forekomstene finnes i Damodardalen i Bihar og West Bengal. Steinkull finnes også i bl.a. Assam, antrasitt i Kashmir og brunkull i Tamil Nadu.

Petroleum utvinnes i Assam, Gujarat og Nagaland, og offshore bl.a. utenfor kysten av Maharashtra og i Bengalbukta. Gassfeltet Bassei (et av verdens største) ble satt i produksjon i 1985.

Forekomstene av jernmalm er blant de største i verden. De største forekomstene ligger i Bihar og Orissa, mindre forekomster finnes i Madhya Pradesh, Karnataka, Goa, Andhra Pradesh og Tamil Nadu. Krom finnes i Karnataka, Bihar og Orissa, men brytningen har vært avtagende. Magnesitt forekommer i Sør-India. Videre finnes relativt store forekomster av bauxitt; mesteparten kommer fra Ranchi i Bihar og fra Gujarat og Madhya Pradesh.

Det finnes også sjeldne og verdifulle mineraler i en viss mengde. Hele 70 % av verdens glimmer-produksjon blir utvunnet i Bihar i øst og i Rajasthan og Punjab i vest. I Rajasthan utvinnes også store mengder gips. Kysten av Kerala har verdens største forekomster av ilmenitt og store mengder zirkonium. Uran utvinnes i Bihar og Rajasthan, og forekomstene av thorium i det nordøstlige India er blant verdens største. For øvrig utvinnes mindre mengder apatitt, asbest, baritt, bly, diamanter, dolomitt, gull, ildfast leire, kalkstein, kobber, korund, sillimanitt, sink, steatitt og sølv. Salt fremstilles av sjøvann i Kutchbukta og langs kysten av Deccan.

Indias viktigste kommersielle energikilder er olje og kull. Olje- og gassproduksjonen dekker ca. 60 % av landets eget behov. Biomasse (jordbruksrester) har en viktig funksjon som brensel i India, spesielt på landsbygda og for de fattige i storbyene. Produksjonen av elektrisk kraft har økt raskt i de senere år, likeså utbyggingen av kraftnettet. Den kommersielle energiproduksjonen kommer fra varmekraftverk, vannkraft og kjernekraft. Landet har store vannkraftreserver både i Himalaya, Western Ghats og fjellene helt i sør, men sesongmessige variasjoner i vannføringen er et problem.

Industrien sysselsetter ca. 13 % av landets arbeidsstokk og står for ca. 29 % av bruttonasjonalproduktet.

Frem til den økonomiske reformprosessen i 1990-årene var industrisektoren preget av sterk statlig styring og stagnasjon. De økonomiske reformene har gitt industrisektoren betydelig bedre betingelser og har bidratt til modernisering av sektoren.

Strukturendringene innen industrien var markante fra 1990-årene. De store statlige konglomeratene ble redusert. I stedet vokste det frem mindre bedrifter som i stor grad satset på høyteknologi. Indisk dataindustri, med sentrum i Bangalore, «Indias Silicon Valley», viste kraftig vekst, særlig i eksporten av programvare. En rekke internasjonale bilfabrikanter begynte samproduksjon med indiske partnere. De siste årene har det også vært en betydelig vekst innenfor høyteknologibasert industri som bl.a. er rettet mot landets romfartsvirksomhet.

Landet hadde ved frigjøringen den fordel fremfor mange andre tidligere kolonistater at det fantes en industriell tradisjon. Denne tradisjonen var bygd på gamle, industrielt pregede håndverk, med produksjon av bl.a. fine tekstiler på 1600- og 1700-tallet. Den første bomullsfabrikken ble anlagt i Mumbai (Bombay) i 1851, og den første jutefabrikken i Kolkata (Calcutta) i 1855. Indias industrielle utvikling ble imidlertid sterkt hemmet på 1800-tallet, da landet fra britenes side først og fremst ble utviklet som leverandør av råvarer til og marked for britiske industrivarer.

På samme måte som Indias bomullsindustri, er landets jern- og stålindustri skapt av inderne selv. Det første jernverket i Jamshedpur (225 km vest for Kolkata) ble åpnet 1911 på initiativ av parseren Jamshedji Tata, «den indiske industris far». Jamshedpur-verket er senere utbygd med stålverk og en lang rekke tilhørende industrier. Tata Iron and Steel Works bygde ytterligere et jernverk i 1930-årene i Belur, nord for Kolkata.

Under den første verdenskrig fikk den indiske industrien sin første store fremgangsperiode, da landet ble nødt til å erstatte viktige importvarer, først og fremst tekstiler og jernbanemateriell. Også den annen verdenskrig innebar en kraftig industriell ekspansjon.

Etter uavhengigheten gikk industrialiseringen raskt. Det har også skjedd en spredning fra tradisjonelle industrisentre som Mumbai, Calcutta og Chennai til de øvrige deler av landet. Damodardalen nordvest for Kolkata har utviklet seg til «Indias Ruhr», med 90 % av landets kullbrytning og med stålverk, aluminiumverk, maskinfabrikker, kjemisk industri m.m. Ekspansjonen av Indias industri har særlig foregått innen den «moderne» industrisektoren, både innen tungindustrien og den lettere industri.

Industrien er i stor grad konsentrert i delstatene Maharashtra (med storbyen Mumbai), West Bengal (med Kolkata) og Tamil Nadu (med Chennai). Bangalore i Karnataka er et viktig senter for høyteknologisk industri.

Bomullsindustrien er fortsatt Indias viktigste industrigren. India er etter Kina verdens største produsent av bomullsvarer. Mumbai er hovedsenteret for bomullsindustrien; andre viktige sentre er Ahmadabad («Indias Manchester»), Nagpur, Kanpur, Sholapur samt flere steder i Tamil Nadu, bl.a. Coimbatore og Chennai. Den andre tradisjonelle tekstilindustrien, juteindustrien, er konsentrert til Kolkata og det øvrige West Bengal.

Silkeindustrien har lange tradisjoner i West Bengal, Punjab og Sør-India, men spiller i dag en beskjeden rolle. Kunstfiberindustrien er av nyere dato, med sentre i bl.a. Benares, Hyderabad og Ahmadabad.

En betydelig del av landets vareproduksjon foregår i mindre og mer uformelle enheter, ofte på familie- eller landsbynivå; bl.a. tradisjonell håndverksproduksjon, i tillegg til et vidt spekter av varer.

Fra 1980-årene ble det fra politisk hold ble gjort fremstøt for å fremme eksport. India har siden 1990-årene gjort regelverket mer tilrettelagt for eksport og import av varer. I 1991 gjenopptok India og Kina handelsforbindelser (opphørte i 1962).

Mens Indias eksport tidligere ble dominert av te, jute og bomullsvarer, er eksporten i dag mer mangesidig. India er en betydelig eksportør oljeprodukter. Slepne diamanter (som importeres uslepne), og andre smykkesteiner er viktige eksportprodukter. I tillegg eksporteres  bomullstekstiler og klesvarer, maskiner og transportutstyr, lær og lærprodukter, kjemikalier og fisk og skalldyr.

India har også stor eksport av programvaretjenester og av medarbeidere med programvareekspertise.

Importen domineres i dag av olje og oljeprodukter, maskiner og transportutstyr.

USA, Kina, Japan, De forente arabiske emirater og Storbritannia er Indias viktigste handelspartnere.

Eksport Import
USA 12,3 5,1
Forente arabiske emirater 12,3 7,8
Kina 5,0 10,7
Brenselsoljer o.l. 14,9
Diamanter (slepne) o.a. smykkesteiner 12,7
Kjemikalier 4,5
Jern og stål 4,4
Bomull 3,1
Brenselstoffer 33,3
Diamanter (uslepne) o.a. smykkesteiner 12,2
Elektriske maskiner, apparater 7,8
Jern og stål 3,3
Kjemikalier 3,2
Fly, -deler og romfartsutstyr 2,8

Under det britiske kolonistyret ble det bygd et omfattende jernbanenett, og landet hadde ved uavhengigheten over 48 000 km jernbaner. Jernbanene er statseide, og Indias to første femårsplaner la stor vekt på å bedre jernbanene ved å utvide linjene, legge doble spor og sette fart i elektrifiseringen. Det indiske jernbanesystemet er det største i Asia og blant de største i verden. Jernbanenettet har en samlet lengde på ca. 64 000 km (2013).

Veinettet er fortsatt mangelfullt utbygd, og er blitt lavere prioritert enn f.eks. jernbanene. Veinettet har en samlet lengde på 4,7 mll. km (2013), hvorav omtrent halvparten har fast dekke.

Det statlige flyselskapet Air India hadde lenge monopol på flytrafikktrafikk, men siden 1980-flere er det etablert en rekke private flyselskaper som opererer både på innenlandsflyvinger og internasjonale flyvinger.  Internasjonale lufthavner finnes i Mumbai (Bombay), Calcutta, Delhi, Chennai (Madras) og Trivandrum. Totalt er det 346 godkjente flyplasser i India.

Kysttrafikken og utenriksfarten har økt jevnt siden uavhengigheten. De sterkest trafikkerte havnene er Mumbai, oljehavnen Kandla, Chennai, Mormugao med utskipning av jernmalm fra Goa, Vishakhapatnam, Kolkata med uthavnen Haldia og Cochin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.