dolomitt

Dolomitt, mineral som består av kalsium-magnesium-karbonat, CaMg(CO₃)₂. Det har stor likhet med kalsitt (kalkspat), men kan skilles fra dette ved at det ikke bruser i kald, fortynnet saltsyre.

Ren dolomitt er fargeløs eller hvit, men mineralet kan også ha grå, gul, brun eller rød farge pga. forurensninger. Danner ofte salformede aggregater med svakt kurvede flater. Har perfekt kløv (rombisk) i tre rettninger hvor alle vinklene er ulike 90^o. Pene krystaller er kjent fra Sørfold, Elverum, Otta og Stange.

Dolomitt er en hovedbestanddel av bergarten dolomittmarmor og dolomittkalkstein , som opptrer i store mengder i Dolomittene. I Norge finnes større forekomster av dolomittbergarter særlig i den nordlige del av landet (Salten, Rana, Porsanger). Forekomster i Sørfold, Fauske, Vefsn og Ballangen er i drift og sysselsetter om lag 50 personer. Årsproduksjonen av dolomittstein i Norge ligger på 900 000–1 mill. tonn

Dolomitt har stor betydning som industrielt råstoff. Kravene til god dolomitt er strenge; den må være hvit, jernfri, silikatfri og helst fri for kalsitt. Ved Norsk Hydros anlegg på Herøya ble magnesium utvunnet dels av dolomitt og dels av sjøvann. Mineralet har også anvendelse i jordbruket for å tilføre magnesium og kalsium og nedsette surhetsgraden i jordsmonnet; brukes dessuten til fremstilling av glass, ildfast stein og som fyllstoff (filler).

Mineraler beslektet med dolomitt er ankeritt (brunspat), CaFe(CO₃)₂ og kutnohoritt, CaMn(CO₃)₂.