Peanøtt, planteart i erteblomstfamilien. Rå, ristet eller saltet er frøene en betydelig handelsvare. Peanøtt stammer fra Sør-Amerika, men dyrkes overalt i tropene. Den er ca. 50 cm høy og har rødgule, sterile blomster i de øvre bladhjørnene. I de nedre bladhjørner sitter kleistogame blomster (blomster som setter frø uten at de har åpnet seg) på skaft som etter blomstringen forlenges, bøyer seg nedover og presser den unge frukten, en tofrøet belg, ned i jorden, der den modnes. Størrelsen på belgen varierer, vanligst er 3–4 cm lengde.

De er spiselige, enten friske eller ristet. Av årsproduksjonen blir store mengder malt til jordnøttmel, som brukes til dyrefôr, oftest blandet med annet fôrmel. Av frøene presses ellers jordnøttolje (arachisolje), som brukes i husholdningen og i industrien.

Peanøtter inneholder om lag 45–50 g fett med et høyt innhold av flerumettede fettsyrer, ca. 25 g protein og 12–19 g karbohydrat per 100 g. I usaltede peanøtter er ca. halvparten av karbohydratene stivelse og halvparten i form av enkle sukkerarter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.