Peanøtt er en planteart i erteblomstfamilien. Fruktene som dannes, belger med frø, er spiselige. Planta kalles av og til jordnøtt, men må ikke forveksles med arten jordnøtt, en plante i skjermplantefamilien.
Peanøtt er en rundt 50 centimeter høy ettårig urt. Planta har rødgule, sterile blomster i de øvre bladhjørnene. I de nedre bladhjørnene sitter kleistogame blomster (blomster som setter frø uten at de har åpnet seg) på skaft som etter blomstringen forlenges, bøyer seg nedover og presser den unge frukten, en tofrøet belg, ned i jorden der den modnes. Størrelsen på belgen varierer, mest vanlig er lengde på 3–4 centimeter.
Peanøtt stammer fra Sør-Amerika, men dyrkes overalt i tropene.
Største produsentland, 2019. Mengde i 1000 tonn, med skall.
| Land | |
|---|---|
| Kina | 17520 |
| India | 6727 |
| Nigeria | 4450 |
| Sudan | 2828 |
| USA | 2493 |
| Myanmar | 1616 |
Kilde: FAO
Peanøttfrøene er en betydelig handelsvare, og selges både som rå, ristet eller saltet.
Av årsproduksjonen blir store mengder malt til jordnøttmel, som brukes til dyrefôr, oftest blandet med annet fôrmel. Av frøene presses ellers jordnøttolje (arachisolje), som brukes i husholdningen og i industrien.
Peanøtter inneholder om lag 45–50 gram fett med et høyt innhold av flerumettede fettsyrer, cirka 25 gram protein og 12–19 gram karbohydrat per 100 gram. I usaltede peanøtter er cirka halvparten av karbohydratene stivelse og halvparten i form av enkle sukkerarter.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.