kontinentalsokkel

Kontinentalsokkel

Av /Store norske leksikon ※.

Kontinentalsokkel er landområdenes undersjøiske forlengelse utenfor kysten; en mer eller mindre flat, relativt grunn brem (kontinentalhyllen) som ender i en brattere skråning (kontinentalskråningen) ned mot dyphavet. Overgangen mellom kontinentalhylle og -skråning kalles i Norge for Egga.

Faktaboks

Uttale
kontinentˈalsokkel
Også kjent som

kontinentsokkel

Kontinentalsokler har særlig stor utbredelse i nordlige hav som Polhavet, Norskehavet, Grønlandshavet, Barentshavet, arktisk-amerikanske farvann og Beringhavet.

Juridisk defineres kontinentalsokkelen automatisk som en sone på 200 nautiske mil ut fra kysten, uavhengig av geologiske forhold. Krav ut over dette baseres imidlertid på topografiske og geologiske data, som for eksempel for Norges kontinentalsokkel.

Topografi

Kontinentalhyllen

Kontinentalhyllen er nesten flat, med gjennomsnittlig helningsvinkel på 0,07° strekker den seg utover til en bredde på opptil 1500 kilometer. Gjennomsnittsdypet ved kontinentalhyllens ytterkant er 130 meter, i sjeldne tilfeller når den ned til 650 meters dyp. Hyllen danner et grunt hav utenfor kontinentenes kyster, og binder oftest land og øygrupper sammen.

Kontinentalskråningen

Kontinentalskråningen har en sterkt varierende helning (gjennomsnittlig 4°) ned til om lag 200 meters dyp. Herfra har den som regel en langt svakere helning ned til den nedre grensen, som kan settes til cirka 2000 meter. Overflaten kan være oppskåret med brattsidede undersjøiske elveløp eller gjel. De løse massene i skråningen kan nå og da rutsje utover som skred eller flommer av vannslemmede sedimenter som avsettes med graderte lag langt nede på kontinentalskråningen eller i dyphavsgrøftene, se turbiditt.

Areal

Utenfor geologisk gamle områder, som Nordvest-Europa og de arktiske strøkene nord for Canada og Russland, er kontinentalsokkelen svært bred, mens den er smal utenfor geologisk unge fjellkjeder, som for eksempel stillehavskysten av Amerika. Smale sokler grenser gjerne til en dyphavsgrop.

I areal utgjør sokkelområdene 7,5 prosent av det totale havarealet, og de svarer til 18 prosent av Jordens totale landareal.

Erosjonsformer

Under istidene, da store mengder vann var bundet som is, og havnivået lå ned til mer enn 100 meter lavere enn i dag, var store deler av kontinentalsokkelen tørt land. I detalj kan sokkelen være ujevn med hauger og dalfører (for eksempel Norskerenna) dannet ved erosjon på land eller under isbre. Sokkelen mellom Norge og Storbritannia var nesten sammenhengende tundra eller bjørkeskog for 10 000–15 000 år siden.

Kontinentalsokkelens ytre avgrensning har stor betydning for havstrømmenes løp.

Dannelse

Kontinentalsokkelen er dannet ved innsynkning av den ytre delen av kontinentene, og har ofte meget tykke lag av sedimentære bergarter avsatt på et krystallinsk underlag som hører til kontinentskorpen. Sedimentene ble i hovedsak avsatt i Jordens mellomalder (mesozoikum) og nytid (kenozoikum) og består for en stor del av leire, sand og lignende, ført ut med elver og is under erosjon av fjellkjeder på fastlandet. Særlig på lave breddegrader består avleiringene i stor grad også av skjell- og skallrester av organismer, til dels korallmateriale.

Økonomisk betydning

Mineralressurser

Kontinentalsokkelen kan ha vært under innsynkning gjennom meget lange tidsrom, og har ofte samlet tykke sedimentære avleiringer. I og på havbunnen finnes rike ressurser, som bare i noen grad blir utnyttet i dag:

  1. Petroleum, svovel, steinsalt og kalisalter, som kan utvinnes ved brønnboring.
  2. Steinkull, jernmalm og andre ertsmineraler, som kan utvinnes ved tunneldrift.
  3. Løsmateriale som kan skrapes opp fra bunnen. Særlig sand, grus, skjellsand, leire, tinnstein, granat og diamant, og tungmineralsand med ilmenitt, rutil og zirkon.

Biologiske ressurser

Kontinentalsokkelen har meget stor betydning for fisket, blant annet i Nordsjøen, utenfor Norges vestkyst, i Barentshavet, omkring Island og Newfoundland.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg