Norges eneste kullkraftverk befinner seg i Longyearbyen på Svalbard

Knut Rosvold. fri

Kullkraftverk, produksjon av elektrisk energi med utgangspunkt i ulike typer og kvaliteter av kull. I mange land, blant annet Polen, er brunkull vanligst. Produksjonen skjer ved at kullet brukes som energikilde til å varme opp vann til drift av store dampturbiner som så driver generatorer. Norges eneste kullkraftverk ligger i LongyearbyenSvalbard, og drives med lokalt utvunnet kull fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS.

En nyere type kullkraftverk er basert på en såkalt kombinasjonssyklus. Dette innebærer at kullet gassifiseres (omdannes til gass), hvoretter kullgassen driver en gassturbin under høy temperatur. Deretter utnyttes avgassene til å varme opp vann i en dampkjel som driver en dampturbin. Dette gir høyere virkningsgrad og er mye benyttet i nyere gasskraftverk. Utfordringen er å få til en effektiv omdanningsprosess til gass av kullet.

Et moderne kullkraftverk har typisk en produksjonseffekt på 800-1000 MW, noe som gir en årlig kraftproduksjon på 7-10 TWh.

Kull er fremdeles den fremste energikilden til produksjon av elektrisk kraft i verdensmålestokk, men produksjonen skjer dessverre med lav energieffektivitet. I gjennomsnitt for verdens kullkraftverk blir cirka 40 prosent av innfyrt energi (fra kull) omsatt til elektrisk energi, mens 60 prosent går tapt til omgivelsene. Tapet kommer i hovedsak i form av spillvarme (cirka 45 prosent) og gjennom avgassen fra forbrenningsprosessen (cirka 15 prosent). I prinsippet kan noe av spillvarmen nyttiggjøres til varmeformål, for eksempel fjernvarme, men det skjer kun i liten grad. 

En annen negativ egenskap ved produksjon av kullkraft er at den gir relativt store utslipp av NOx og karbondioksid (CO2), sammenlignet med kraftverk basert på andre energibærere. I de senere årene er derfor mange tidligere kull- og oljefyrte kraftverk blitt ombygd til gassdrift, som avgir betydelig mindre CO2, ved at det installeres gassturbiner, eller kombinerte gass- og dampturbiner, til erstatning for de gamle dampturbinene.

Størst er kullkraftandelen i Kina, hvor omkring 70 prosent av elektrisitetsproduksjonen er basert på kull. I USA var andelen kullkraft over 50 prosent i år 2000, men i 2016 sank andelen til 30 prosent som følge av økt konkurranse fra kraftproduksjon basert på naturgass. Det er ventet at andelen kullkraft fortsatt vil være stor, men avtagende, i disse landene.

De siste årene har det blitt gjennomført omfattende forsøk med CO2-håndtering ved kullkraftverk som har vært positive, og det forventes at denne teknologien tas i bruk på de nye anleggene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.