kullkraftverk

Norges eneste kullkraftverk befinner seg i Longyearbyen på Svalbard. Longyear Energiverk kom i drift i 1983 og forsyner samfunnet der med elektrisk energi og fjernvarme, med basis i kull fra Gruve 7.

.
Lisens: CC BY SA 2.0

Artikkelstart

Kullkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi med utgangspunkt i ulike typer og kvaliteter av kull. Produksjonen skjer ved at kullet brukes som energikilde til å varme opp vann til drift av store dampturbiner som så driver generatorer.

Norges eneste kullkraftverk ligger i LongyearbyenSvalbard, og drives med lokalt utvunnet kull fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. I mange land, blant annet Polen, er brunkull vanligst.

En nyere type kullkraftverk er basert på en såkalt kombinasjonssyklus. Dette innebærer at kullet gassifiseres (omdannes til gass), hvoretter kullgassen driver en gassturbin under høy temperatur. Deretter utnyttes avgassene til å varme opp vann i en dampkjel som driver en dampturbin. Dette gir høyere virkningsgrad og er mye benyttet i nyere gasskraftverk. Utfordringen er å få til en effektiv omdanningsprosess til gass av kullet.

Et moderne kullkraftverk har typisk en produksjonseffekt på 800-1000 MW, noe som gir en årlig kraftproduksjon på 7–10 TWh.

Utslippsproblematikk

Kull er fremdeles den fremste energikilden til produksjon av elektrisk kraft i verdensmålestokk, men produksjonen skjer dessverre med lav energieffektivitet. I gjennomsnitt for verdens kullkraftverk blir cirka 40 prosent av innfyrt energi (fra kull) omsatt til elektrisk energi, mens 60 prosent går tapt til omgivelsene. Tapet kommer i hovedsak i form av spillvarme (cirka 45 prosent) og gjennom avgassen fra forbrenningsprosessen (cirka 15 prosent). I prinsippet kan noe av spillvarmen nyttiggjøres til varmeformål, for eksempel fjernvarme, men det skjer kun i liten grad.

En annen negativ egenskap ved produksjon av kullkraft er at den gir relativt store utslipp av NOx og karbondioksid (CO2), sammenlignet med kraftverk basert på andre energibærere. I de senere årene er derfor mange tidligere kull- og oljefyrte kraftverk blitt ombygd til gassdrift, som avgir betydelig mindre CO2, ved at det installeres gassturbiner, eller kombinerte gass- og dampturbiner, til erstatning for de gamle dampturbinene.

Norges eneste kullkraftverk ligger på Svalbard. Det har et årlig utslipp på omkring 200 000 tonn karbondioksid. Dette er nå (2021) vedtatt nedlagt, og Olje- og energidepartementet ser per i dag for seg at dette erstattes av et nytt kraftvarmeverk basert på naturgass eller pellets, kombinert med gradvis innfasing av annen fornybar energi.

USA, Kina og Russland bruker mest kullkraft

Størst er kullkraftandelen i Kina, hvor omkring 70 prosent av elektrisitetsproduksjonen er basert på kull. I USA var andelen kullkraft over 50 prosent i år 2000, men i 2016 sank andelen til 30 prosent som følge av økt konkurranse fra kraftproduksjon basert på naturgass. Det er ventet at andelen kullkraft fortsatt vil være stor, men avtagende, i disse landene.

De siste årene har det blitt gjennomført omfattende forsøk med CO 2 -håndtering ved kullkraftverk som har vært positive, og det forventes at denne teknologien tas i bruk på de nye anleggene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg