Bengal

Bengal, bengalsk Bangala, landområde i den nordøstlige del av det indiske subkontinent, tidligere en provins i Britisk India, i dag delt mellom den indiske delstat West Bengal og Bangladesh. Ca. 230 000 km²; hører til blant de tettest befolkede områder i verden. Området strekker seg fra Bengalbukta i sør til Sikkim og til Bhutan i nord.

Det meste av Bengal er et fruktbart sletteland, bygd opp av elvene Ganges, Meghna og Brahmaputra. Ved utløpet danner elvene et stort deltaland, kalt Sundarbans, som vesentlig består av myrlendt jungel. Bengal har et tropisk monsunklima med regntid juni–okt.

Tradisjonelt har Bengal vært et kulturelt kraftsenter både med hensyn til litteratur, musikk og film.

Språk, se bengali.

Bengal var fra 700-tallet til 1100-tallet en del av det buddhistiske Pala-dynastiet. Ca. 1200 ble området lagt inn under det muslimske sultanatet Delhi. I 1576 ble Bengal erobret av mogulkeiseren og gjort til en provins. Særlig i Øst-Bengal gikk de lavere kaster over til islam.

Britene opprettet sin første handelsstasjon i Bengal i 1663, og anla i 1692 et fort der byen Calcutta (nåv. Kolkata) senere vokste frem. Etter R. Clives seier over naboben av Bengal i slaget ved Plassey 1757 og flere senere slag kom Bengal under det britiske East India Companys herredømme i 1765. I 1858 ble administrasjonen overført til Kronen.

Fra 1937 til 1947 var Bengal en autonom provins. Etter Indias deling 1947 ble den vestlige del lagt til India, den østlige til Pakistan (etter 1971 Bangladesh).