kardemomme

Kardemomme er en flerårig urt i ingefærfamilien.

Fra en jordstengel vokser det opp 4–5 meter høye, bladbærende skudd og 0,5 meter høye, blomstrende skudd. Bladene er lansettformede og mørkegrønne på oversiden, og lyst grønne på undersiden. Blomstene sitter i klaser og er rørformet, usymmetrisk bygde, med grønnhvite kronblad og begerblad. Den iøynefallende delen av blomsten består av en omdannet hvit pollenbærer med dypt røde striper. Kapselfrukten er trerommet, med brune til svarte, aromatiske frø.

Artens opprinnelige utbredning er ukjent, men den kommer sannsynligvis fra Sør-India eller Sri Lanka, ettersom dens nærmeste slektninger finnes der. Den dyrkes i Sri Lanka, Sørøst-Asia, Jamaica, Guatemala og Australia.

Kardemomme er et urgammelt krydder. Det er også verdens nest dyreste krydder, ettersom en veldig stor plante må dyrkes for å produsere noen små frø. Ingen av de andre internasjonalt brukte krydderne har et så ujevnt geografisk forbruksmønster. Nesten halve verdensproduksjonen brukes i den Nære Orient, først og fremst Saudi-Arabia, og i Skandinavia. Mens araberne bruker kardemomme i kaffen, bruker skandinavene den i bakverk som boller og vafler og enkelte kjøttretter. I India er kardemomme en del av karriblandinger og tygges sammen med betelblad. Kardemommeolje brukes i enkelte likører.

Andre krydder med kardemomme i navnet finnes blant annet i slekten Amomum, som gir siamkardemomme, javakardemomme, bastardkardemomme og sort kardemomme.