Glimmer, en gruppe silikatmineraler som er karakterisert ved at de lett lar seg spalte i tynne flak. Mineralet har høy glans og lav hardhet (2–3). En grov inndeling er muskovitt lys glimmer og biotitt (annitt-flogopitt) mørke glimmer.

Krystallstrukturen er bygd opp av sjikt. To lag av aluminiumsilikat er bundet sammen med ett lag av hydroksyl (OH) og små metallioner (Fe2+, Mg2+, Al3+ osv.) til et sterkt sammenbundet sjikt. Mellom disse sjiktene ligger store metallioner (K+, Na+, Ca2+), som knytter dem sammen med svakere bindingskrefter. Dette forklarer den utpregede spaltbarhet langs sjiktene.

Monoklin symmetri er det vanlige, men alltid med pseudoheksagonal utvikling, slik at glimmerkrystallene danner sekskantede søyler. Ellers kan sjiktene være stablet oppå hverandre på forskjellig måte, hvorved forskjellige krystallsymmetrier kan opptre (se polytypi). En generell formel for glimmer kan skrives XY2−3Z4O10 (OH,F)2, hvor X står for kalium, natrium eller kalsium, Y står for aluminium, jern, magnesium, litium eller eventuelt mangan og krom, og Z står for silisium og aluminium.

De mest utbredte glimmere er muskovitt (lys glimmer, «kråkesølv») og biotitt (mørk glimmer), som er vanlige i granitter, gneiser, glimmerskifere osv. Finkornet muskovitt (f.eks. i fyllitter eller ved omdanning av feltspat) kalles sericitt. Ellers kan store plater av muskovitt og biotitt forekomme på pegmatittganger. Forvitret biotitt får gjerne en gyllen farge og kan i form av små korn, f.eks. i sand, ligne noe på gull (kattegull). De litiumholdige glimmere, lepidolitt og zinnwalditt, finnes på enkelte granittpegmatittganger, i Norge kjent fra Tørdal i Telemark, mens polylithionitt forekommer i syenittpegmatitter (Langesundsfjorden, Telemark).

Muskovitt brytes fra pegmatitter og brukes bl.a. som elektrisk isolasjonsmateriale, fra gammelt av til ruter i ovner siden mineralet tåler høy temperatur. Malt glimmer brukes til produksjon av gipsplater, glansmiddel i maling og sminke, produkter til olje- og bilindustrien m.m. Glimmer til industrielt bruk fremstilles også kunstig. Verdensproduksjonen av naturlig glimmer er ca. 300 000 tonn per år, med USA, Russland, Sør-Korea, Canada, Brasil og India som de viktigste produsentland. Norge har tidligere hatt en mindre produksjon av muskovitt fra pegmatitter i Sør-Norge. Se også fuchsitt, illitt, lepidomelan.

Paragonitt NaAl2(AlSi3O10)(OH,F)2
Muskovitt KAl2(AlSi3O10)(OH,F)2
Flogopitt KMg3(AlSi3O10)(F,OH)2
Biotitt K(Mg,Fe)3(AlSi3O10)(OH,F)2
Glaukonitt (K,Na)(Fe,Al,Mg)2(Si,Al)4O10(OH)2
Lepidolitt K(Li,Al)3((Si,Al)4O10)(F,OH)2
Zinnwalditt KLiFeAl(AlSi3O10)(F,OH)2
Polylithionitt KLi2(AlSi4)O10(F,OH)2
Margaritt CaAl2(Al2Si2O10)(OH)2

Se også egne artikler om de enkelte glimmere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.