Parsere er en vanlig betegnelse på tilhengere av den gamle iranske religionen, zoroastrismen, og som utvandret til India på 900-tallet. Begrunnelsen var diskriminering og undertrykkelse etter at Iran ble underlagt muslimene i 651.

Migrantene slo de seg ned langs Indias nord–vestkyst, der de dannet en egen folkegruppe («persere»), men senere oppsto det også mindre zoroastriske samfunn i andre byer. På 1800-tallet oppnådde de velstand og et høyt utdannelsesnivå, og har spilt en viktig rolle i moderne indisk samfunnsliv. Dette har ført til påvirkning fra både hinduismen og kristendommen, og derfor en viss grad av synkretisme.

To prester velsigner et hjem.

zoroastrisk, parsisk jashan-seremoni. av ukjent/Wikimedia Commons. CC BY SA 3.0

Det parsiske samfunnet søker å opprettholde sine trosforestillinger og ritualer, og deres lærde er opptatt av å styrke det de anser som rett levesett, moral og etikk. Ritualene er preget av søken etter renhet, kjærlighet, sannhet og visdom. Barna, både gutter og jenter, undervises i zoroastrismens hellige tekst, Avesta. Zoroastriske ildtempler vedlikeholdes, og i India eksisterer det også fremdeles såkalte «stillhetens tårn», der de døde blir bisatt. Denne skikken er likevel på vei ut, og i parsiske samfunn utenfor India brukes nå andre bisettingsmetoder.

Da konvertering til parsersamfunnet ikke aksepteres og fødselsraten er lav, har antallet parsere gått jevnt tilbake, og er nå omtrent 60 000 i India, hovedsakelig i Mumbai. Det finnes et lite parsersamfunn i Pakistan, og gjennom utvandring også mindre grupper i Storbritannia og Canada.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. august 2010 skrev Kirsti Berulfsen

Omtalt i romanen "Familieanliggender" av Rohinton Mistry

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.