Sesam-plante
Sesam-plante
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
sesam – plante

sesam plante

sesam – plante
Av /shutterstock.
Lisens: CC BY SA 3.0
sesam – plante

sesamfrø

sesam – plante
Av /shutterstock.
sesam – plante
Sesamolje
sesam – plante
Av /shutterstock.

Global produksjon av sesamfrø, 1961-2021

1961 1419988
1962 1566316
1963 1579733
1964 1653488
1965 1563671
1966 1543269
1967 1650554
1968 1635281
1969 1699334
1970 2002036
1971 1936507
1972 1791085
1973 1801047
1974 1746111
1975 1709699
1976 1695406
1977 1826846
1978 1887578
1979 1911017
1980 1733274
1981 2166383
1982 1855652
1983 1992967
1984 1992092
1985 2308730
1986 2268501
1987 2245725
1988 2163929
1989 2108460
1990 2378530
1991 2185020.66
1992 2525972.71
1993 2267083.56
1994 2328003.99
1995 2521088.42
1996 2824121.49
1997 2490153.74
1998 2426464.07
1999 2642788.59
2000 2859283.28
2001 3057028.08
2002 2809009.81
2003 3092590.48
2004 3358468.05
2005 3400700.56
2006 3600801.2
2007 3631014.12
2008 3726669.09
2009 3866313.94
2010 4323395.48
2011 4712978.19
2012 5384246.57
2013 5378223.21
2014 5971045.2
2015 5516868.1
2016 5577603.5
2017 5715199.99
2018 5899203.06
2019 6580491.33
2020 6833334.8
2021 6354477.08
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av sesamolje, 1961-2020

1961 399119.07
1962 474794.71
1963 474909.96
1964 485853.95
1965 483147.87
1966 455813.59
1967 487355.48
1968 518963.91
1969 504379.45
1970 596661.54
1971 572151.38
1972 504192.32
1973 505066.74
1974 483105.44
1975 477483.32
1976 466146.47
1977 516945.2
1978 558088.49
1979 556554.29
1980 538683.12
1981 610240.94
1982 607694.92
1983 587044.9
1984 621639.23
1985 655590.14
1986 687512
1987 678787.24
1988 690345.87
1989 626916.96
1990 677102.96
1991 642632.6
1992 645695.39
1993 641812.61
1994 621647.77
1995 679655.14
1996 748032.66
1997 764762.77
1998 742199.5
1999 653516.87
2000 735584.14
2001 772850.42
2002 869935.15
2003 900689.41
2004 945635.26
2005 946139.64
2006 997407.64
2007 1053384.96
2008 984806.07
2009 1034399.03
2010 934001.03
2011 1004180.63
2012 1208584.4
2013 1035937.21
2014 921910.3
2015 1002832.24
2016 1063366.5
2017 1051312.67
2018 1042245.67
2019 1010615.85
2020 1038019.11
Kilde: FAOSTAT

Sesam er en ettårig urt i familien Pedaliaceae som blir opptil én meter høy. Bladene er motsatte, lansettformede og 4–14 centimeter lange. Blomstene er klokkeformede og hvite til lilla. Frøene er små, flate og ovale, og sitter inne i små kapsler. De varierer i farge og kan være gule, hvite, svarte eller grå. Frukten er en kapsel med tallrike flate frø. De inneholder opptil 50 % olje, sesamolje, som kan stå lenge uten å bli harsk.

Faktaboks

Uttale
sˈesam
Vitenskapelig navn
Sesamum indicum
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
6,4 millioner tonn (2021)

Oljen inneholder mange antioksidanter. Den brukes som matolje og til såpe og margarinproduksjon. Pressrestene brukes til kraftfôr. Frøene (sesamfrø) kan brukes som et (mildt) krydder og i bakverk.

Sesam dyrkes i Asia, Afrika og Amerika. Den var kjent av romerne, og har helt fra oldtiden vært dyrket i middelhavslandene.

Sesamplanten har sin opprinnelse i India eller Etiopia, men blir i dag dyrket i tropiske og subtropiske områder over store deler av verden.

Bruk

Sesamplanten dyrkes først og fremst på grunn av oljen fra frøene, men den har også stor betydning som smakstilsetning i mat. I Midtøsten er frøene mye brukt i bakervarer, tahini (sesampasta), hummus (dippsaus av kikerter og tahini) og halva (konfekt av nøttesmør og sukker). Frøene inngår også i krydderblandingene dukka og zatar.

I Kina lages det også en slags sesampasta, kalt zhi ma jiang, som brukes i dressing og sauser til kjøtt og kylling. I Asia brukes gjerne ristede sesamfrø strødd over maten. Frøene inngår også i shichimi togarashi og gomasio. I India brukes frøene i en rekke retter, både søte og salte. Sesamfrø hører med i noen krydderblandinger, for eksempel milagai podi. Sesamfrøene er blitt populære i Mexico, og inngår i lokale spesialiteter som for eksempel mole.

Sesamfrø kan blandes i all slags farser, gjerne i vegetarfarser for å gi nødvendige proteiner til vegetarianere. Frøene er velegnet til å strø over salater, brød, rundstykker og kjeks. Knekk med sesamfrø er en populær søtsak.

I koreanske oppskrifter dukker det av til opp en ingrediens kalt wild sesame (villsesam). Dette har ingenting med sesam å gjøre, men er frø fra perilla.

Av frøene utvinnes olje som brukes i matlaging. Oljen produseres i to varianter; kaldpresset lys med mild smak, og mørk gyllen som er laget av ristede frø. Den mørke varianten har en karakteristisk smak og er en viktig ingrediens i sørøstasiatisk matlaging.

Sesamfrøene er rike på E-vitamin, flerumettet fett og protein. Frø med skall er også rike på jern og kalsium.

Historie

Sesamplanten er en eldgammel kulturplante og har vært i bruk både i mat og medisin siden oldtiden. Hieroglyfer fra gravplasser i Egypt viser bakere som tilsetter sesamfrø i brøddeigen.

Trylleordene «Sesam, sesam lukk deg opp», fra eventyret Ali Baba og de 40 røverne, kommer antakelig av at frøkapslene på sesamplanten plutselig åpner seg når frøene er modne. «Simsalabim» har trolig også samme opphav. Simsim er det arabiske navnet på sesam.

I dag er de største produsentene av sesamfrø India, Mexico og Kina.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

sesam
Sesamum indicum
GBIF-ID
3172622

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg