Madhya Pradesh

'Sentralprovinsen', delstat i midtre del av India; 308 245 km² med 69 279 000 innb. (2008). Hovedstad: Bhopal.

Madhya Pradesh består av store platåer og elvedaler. Mesteparten av arealet ligger over 300 moh. Store skogarealer. Den vestlige delen domineres av Narmadaelvens dalføre, som i nord og sør avgrenses av Vindhya- og Satpurafjellene. Den østlige delen har Mahanadielven som sitt hoveddalføre. Klimaet preges av monsunen som vanligvis gir nedbørmengder på 1000–1500 mm i året, enkelte steder over 2000 mm.

Offisielt språk er hindi, som er morsmål for ca. ²/₃ av befolkningen, ellers marathi og urdu. Største byer er: Indore, hovedstaden Bhopal og Jabalpur.

Dannelsen av delstaten Chhattisgarh i 2000 fikk store konsekvenser for Madhya Pradesh, bl.a. mistet delstaten områder med rike mineralforekomster og viktige risproduserende områder. Jordbruk er fortsatt en viktig næringsvei. De viktigste jordbruksproduktene er hvete, ris, hirse, oljevekster, sukkerrør og bomull, det siste særlig på Nagpursletta i sør. Skogbruk (teak). Madhya Pradesh har rike mangan- og kulleier, jernmalm, kalkstein og bauxitt. Variert industri, bl.a. en velutviklet tekstil- og næringsmiddelindustri, men også produksjon av stål, aluminium, papir, transportmiddelutstyr, kunstgjødsel, sement, tekstilmaskiner, syntetiske og optiske fibrer, plastvarer m.m.

Madhya Pradesh ble dannet 1950 ved sammenslutning av Sentralprovinsene, Berar og noen mindre fyrstestater. I 1956 ble noen distrikter utskilt, men til gjengjeld ble statene Madhya Bharat, Vindhya Pradesh, Bhopal og en eksklave av Rajasthan innlemmet i Madhya Pradesh. I 2000 ble deler av Madhya Pradesh skilt ut som delstaten Chhattisgarh.