Madhya Pradesh består av store platåer og elvedaler. Mesteparten av arealet ligger over 300 meter over havet, og innehar store skogarealer. Den vestlige delen domineres av Narmadaelvens dalføre, som i nord og sør avgrenses av Vindhya- og Satpurafjellene. Den østlige delen har Mahanadielven som sitt hoveddalføre. Klimaet preges av monsunen som vanligvis gir nedbørmengder på 1000–1500 millimeter i året, og enkelte steder over 2000 millimeter.
Jordbruk er en viktig næringsvei, og delstatens viktigste jordbruksprodukter er hvete, ris, hirse, oljevekster, sukkerrør og bomull, det siste særlig på Nagpursletta i sør. Skogbruket er hovedsakelig teak. Madhya Pradesh har rike mangan- og kulleier, jernmalm, kalkstein og bauxitt.
Industrien er variert, med blant annet en velutviklet tekstil- og næringsmiddelindustri, men også produksjon av stål, aluminium, papir, transportmiddelutstyr, kunstgjødsel, sement, tekstilmaskiner, syntetiske og optiske fibre, plastvarer og mer.
Dannelsen av delstaten Chhattisgarh i 2000 fikk store konsekvenser for Madhya Pradesh, som blant annet mistet områder med rike mineralforekomster og viktige risproduserende områder.
Madhya Pradesh ble dannet i 1950 ved sammenslutning av Sentralprovinsene, Berar og noen mindre fyrstestater. I 1956 ble noen distrikter utskilt, men til gjengjeld ble statene Madhya Bharat, Vindhya Pradesh, Bhopal og en eksklave av Rajasthan innlemmet i Madhya Pradesh. I 2000 ble deler av Madhya Pradesh skilt ut som delstaten Chhattisgarh.
Store norske leksikon
.svg){kind=link}
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.