Ferskvannsfiske, innlandsfiske, fiske i elver og innsjøer, i kunstige dammer og i sjøområder med så brakt vann at ferskvannsfisk kan leve der, både som yrkesfiske og fritidsfiske. Foruten ferskvannsfisk blir det fanget arter som vandrer mellom sjø og ferskvann, f.eks. laks, sjøørret, stør og ål, samt ferskvannskreps o.l. Ferskvannsfisket drives rundt om på Jorden med forskjellige redskapstyper, fra enkle spyd, garn, nøter, ruser og krokredskap til avansert trål.

Verdensfangsten av ferskvannsfisk og fisk som vandrer mellom sjø og ferskvann utgjorde i 2001 ca. 31,3 mill. tonn av en samlet fangst (oppdrett og tradisjonelt fiske) på vel 130 mill. tonn. Av ferskvannsproduksjonen på 31,3 mill. tonn kom 72 % fra oppdrett og 28 % fra tradisjonelt fiske. Asia er det viktigste kontinentet for innlandsfiske med godt over halvparten av produksjonen. I både Asia og Afrika spiller ferskvannsfisket en betydelig rolle og er mange steder viktig for den lokale matforsyningen.

Ferskvannsfisket i Norge omfatter fangst av innlandsfisk og kreps, videre laks, sjøørret og sjørøye. Innsjøarealet er ca. 16 000 km2. Kommersielt innlandsfiske blir mest drevet i større innsjøer, f.eks. i Mjøsa, Jølstravatnet, Femunden og Sølensjøen. Viktigst er fiske til egen husholdning med garn, oter og krokredskap, og sportsfiske gjennom utleie av fiskerettigheter eller ved salg av fiskekort. Størst artsrikdom finnes i Norges sørøstlige deler, hvor det fanges ørret, røye, sik, harr, lagesild, gjedde, abbor, lake, ål, enkelte karpefisker og kreps. Lenger mot vest og nord avtar antall arter, og på Vestlandet dominerer ørreten, sammen med en del røye. I Trøndelag er det mer variert, det fanges vesentlig ørret, røye, sik og abbor. I Nordland og Troms er ørret og røye dominerende fiskearter, mens Finnmark i tillegg har sik, harr, abbor og gjedde, som er innvandret østfra. Blant elvene er Glomma rikest på innlandsfisk. Spesielt rike fiskevann er Mjøsa, Tyrifjorden og andre store lavlandssjøer i Øst-Norge. Mange av vannene på Jæren gir et høyt fiskeutbytte av ørret, sik og ål. Hardangervidda regnes som ett av de beste høyfjellsområder i Europa for fiske etter ørret.

Fiske etter laks, sjøørret og sjørøye foregår i elver og vann hovedsakelig med sportsfiskeredskap. Hovedmengden av sjøørret fanges i Sør-Norge, mens sjørøya dominerer i Nord-Norge. Stangfisket i elvene er meget ettertraktet og har stor rekreasjonsverdi. Fiskeretten, som normalt tilhører grunneieren, blir leid ut til enkeltpersoner eller foreninger, eller disponert gjennom fiskekort. Inntekten av sportsfiske er langt høyere enn kjøttverdien av den fisk som fanges. De beste lakseelvene er Deatnu (Tana), Namsen, Gaula, Numedalslågen, Orkla og Altaelva. I 2003 ble det fisket 474 tonn laks i norske lakseelver.

I Norge utgjorde fangsten av laks, sjøørret og sjørøye i 2003 i alt 1187 tonn, herav 607 tonn langs kysten og 580 tonn i vassdrag. I lakseelvene drives sportsfiske, med unntak av et par vassdrag hvor det fortsatt er tillatt med faststående redskap. Fangsten av innlandsfisk anslås til 10 000 tonn per år. Innlandsfiskeartene blir dårlig utnyttet i Norge. Økonomisk viktigst er ørret, røye, sik, ål (i ferskvann), abbor, lagesild, harr og ferskvannskreps. Mindre betydning har gjedde, lake og karpefiskene. Ferskvannsfisket foregår med kilenot, krokgarn, settegarn, drivgarn, kastenot, ruser, kjer m.m. og krokredskap.

Fangst 2003 (tonn)
Tana med sideelver 86,1
Gaula 38,6
Orkla 33,3
Namsen 27,8
Numedalslågen 19,3
Drammenselva 15,9
Altaelva 15,1
Tengs-, Bjerkreimselva 14,1
Stjørdalselva med Sona 10,4
Vefnavassdraget 9,8

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.