Bioenergi, energi som kommer direkte eller indirekte fra forskjellige typer biologisk materiale (biomasse), f.eks. planteprodukter (ved), gjødsel, skogsavfall (bark, flis) og annet biologisk avfall. Bioenergiressursene karakteriseres ved at de er fornybare (i motsetning til fossile brensler) og ved at de kan produseres av et meget stort antall energibærere. Bioenergi oppstår gjennom fotosyntesen.

Energi fra biomasse har historisk sett vært den viktigste energiressursen helt frem til man begynte å utnytte vannkraft og fossile brensler. I de fleste utviklingsland er fortsatt bioenergi en viktig energikilde. I land som Etiopia og Nepal kan man regne med at over 90 % av forbruket kommer fra innsanket brennved, men anslagene er usikre fordi slik energi ikke omsettes og dermed utelates fra statistikken.

De fleste industriland har en bioenergiandel på opptil 15 %. Tyskland er ledende i produksjonsvolum av biogass. Der utgjør arealet til dyrking av energiplanter to millioner hektar, som er 21% av det totale jordbruksarealet.

I Norge er det beregnet at bruken av bioenergi utgjør en energimengde tilsvarende 4 % av det totale energiforbruket (2008). I de senere årene er det etablert flere biokraftverk i Norge, hovedsakelig tilknyttet treforedlingsindustrien og avfallshåndteringsanlegg. I desember 2012 sto det ferdig et biogassanlegg i Vormsund for konvertering av matavfall til biogass og biogjødsel. 

Nesten halvparten av all bioenergi produsert i Norge anvendes til ved for private husholdninger. Effekten av vedfyring er ofte dårlig. Med relativt enkle midler kan forbrenningsteknikkene forbedres slik at varmeeffekten blir bedre og utslippene mindre. Det vil også kunne bety at mye uutvunnet materiale kan benyttes. I tillegg til hugstved finnes det skogprodukter i form av tynningsvirke, lauvskog, hugstavfall (barkflis); dessuten torv (brenntorv), søppel (avfall) og biogass. Av rene skogsprodukter, flis osv., produseres briketter og pellets som er bioenergiprodukter med lavere fuktighetsinnhold som gir renere og mer effektiv forbrenning enn vedfyring. Briketter kan brennes i vanlige vedovner, mens pellets forbrennes i egne kaminer. Fordelen med pellets er at det er lettere å styre varmeproduksjonen automatisk.

Norsk skogindustri er både en stor produsent (briketter, pellets) og forbruker av bioenergi. Her inngår produksjonsavfall og avlut i bedriftenes energiforsyning; noe leveres også videre som fjernvarme. Anlegg for utnyttelse av bioenergi finnes over hele landet; det er registrert over 200 store anlegg (over 150 kW) som benytter biobrensel. Flere av disse leverer fjernvarme. Lønnsomheten er varierende og avhengig av bl.a. prisen på biobrenselet. Et søppelforbrenningsanlegg vil minske den totale søppelmengden og dermed gjøre den samfunnsøkonomiske lønnsomheten bedre, selv om det ikke påvirker energiprisen.

Tall fra 2005 viser at total tilvekst av biomasse i Norge tilsvarer en energimengde på ca. 425 TWh, hvorav 325 kommer fra landbasert og 100 TWh fra biomasse dannet under vann . Av dette er ca. 140 TWh årlig tilvekst egnet til biobrensel, men flere interesser konkurrerer om denne ressursen som også er egnet til mat, dyrefor og fiberprodukter. I det norske energiforbruket (2010) har ca. 17 TWh biologisk opprinnelse og kommer i hovedsak fra jordbruk, skogbruk og avfall. Det foreligger en politisk målsetning om å øke forbruket av bioenergi (opp mot 28 TWh innen 2020).

Bruk av bioenergi kan være miljømessig gunstig, spesielt om det erstatter olje eller kull. Biobrensel inneholder lite svovel og tungmetaller, men kan føre til NOx-utslipp. Vedovnene bidrar betydelig til Norges totale utslipp av karbonmonoksid, partikler (svevestøv) og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner). Dette er problemer som kan reduseres gjennom bedre forbrenningsteknikker og fyringsvaner. Visse tiltak for å skaffe bioenergi kan gi miljøproblemer, for eksempel hvis man dyrker skog til energiproduksjon på verdifulle naturområder. Bruk av søppel i forbrenningsanlegg kan også komme i konflikt med gjenvinning av materialer fra avfall. Derimot er kravene til rensing i forbrenningsanlegg i dag så strenge og renseteknologien så god at forbrenning av usortert avfall ikke medfører noen betydelig miljømessig forurensing. Den energien som på den måten produseres i fjernvarmeanlegg vil dessuten kunne erstatte energi produsert på olje og kull.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.