Kjernekraft, atomkraft, elektrisk energi produsert i kjernekraftverk ved hjelp av kjernefysisk fisjon eller fusjon. Produksjon av kjernekraft kan også skje i mindre skala ved å utnytte radioaktive prosesser som enten produserer elektrisk energi direkte eller via varme i en radioisotopisk termoelektrisk generator.

Nesten all kjernekraft i verden produseres i store kjernekraftverk basert på bruk av fisjonsreaktor. Bruk av fusjonsreaktor for dette formålet er fremdeles bare på forskningsstadiet og teknologien for denne formen for energiproduksjon vil neppe bli kommersiell før etter 2050. 

Kommersiell produksjon av kjernekraft startet på 1950-tallet. I den første tiden var bruken av kjernekraft i sterk vekst, men mot år 2 000 flatet veksten ut for så å ha blitt negativ de siste årene. I 2016 var produksjonen av kjernekraft 2,49 PWh mot 2,63 PWh i 2010. I dag (2017) er 447 kjernereaktorer i drift fordelt på 31 land. Samlet kapasitet er nå 392 GWe som bidrar til 11,5 prosent av verdens samlede produksjon av elektrisk energi. De andre formene for kraftproduksjon domineres av kullkraft med en andel på cirka 40 %.

USA er verdens største produsent av kjernekraft som dekker 19 prosent av landets kraftbehov. Høyest kjernekraftandel har Frankrike der kjernekraften bidrar med rundt 75 prosent. Innenfor EU utgjør kjernekraften cirka 30 prosent. 

Les mer i kjernekraft i verden.

Når det gjelder utslipp av klimagasser kan kjernekraften ses på som en form for tilnærmet utslippsfri elektrisitetsproduksjon som kan sammenlignes med kraftproduksjon fra fornybare energikilder. En livsløpsanalyse gjennomført av IAEA viser at kjernekraft er den form for kraftgenerering som har lavest utslipp av CO2-ekvivalenter per produsert kWh, nemlig 21 g CO2/kWh mot kullkraft cirka 1 300 g CO2/kWh, hvorav rundt 1000 g CO2 kommer direkte fra forbrenning av kull. De samlede miljøkostnader under normal drift er også små, særlig sammenlignet med kullkraft som er den energikilden som bidrar mest til luftforurensning.

Kjernekraft har likevel blitt en svært omstridt energiform. Flere alvorlige kjernekraftulykker, som for eksempel ulykkene i Tsjernobyl og ved Fukushima, har ført til en revurdering av sikkerheten knyttet til dagens kjernekraftverk. I etterkant av disse ulykkene har flere land besluttet å stanse utbygging av nye kraftverk. Tyskland har i tillegg valgt å avvikle sine kjernekraftverk innen 2022, det vil si mange år før antatt levetid er nådd. Likevel fortsetter utbyggingen av ny kjernekraft i andre land og på verdensbasis bygges det nå (2017) ut 59 nye kjernereaktorer i 14 land. Den største utbyggingen skjer i Kina som har 21 reaktorer under oppføring.  

Les mer i kjernekraftsikkerhet

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

31. januar 2016 skrev Faraidon Ahadi

Hei !
har et spørsmål. Hopper får svar i løpet i dag eller imorgen tidlig.
spørsmålet er, hvor det første nøytronet i et kjernekraftverk kommer fra?
takk for svar

1. februar 2016 svarte Knut Hofstad

Normalt kommer det fra en spontan fisjon som skjer naturlig i noen tyngre grunnstoffer som uran (235). Hvis konsentrasjonen av dette stoffet er stort nok, utløser det en kjedereaksjon. Se artiklene fisjon og kjernereaktor for mer detaljer.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.