Det gikk 100 år etter grunnleggelsen av den første engelske koloni i Australia i 1788 før en selvstendig litteratur av betydning vokste frem. I denne første tiden var dikterne patriotisk stemt og skrev til dels om australske emner, men oftest på en overfladisk og konvensjonell måte. De beste lyrikerne var Charles Harpur, den stillferdige Henry Kendall og den noe ujevne, men meget produktive Adam Lindsay Gordon, som med diktet The Sick Stockrider tematisk innvarslet noe nytt. Blant romanforfatterne kan nevnes Catherine Helen Spence, Marcus Clarke, hvis drastiske beretning om straff-fangenes kår i Tasmania, His Natural Life (1874), er blitt en australsk klassiker, og Rolf Boldrewood (pseudonym for Thomas A. Brown), hvis Robbery Under Arms (1888) har atskillig historisk interesse. Imens foregikk det en masseproduksjon av viser (som Waltzing Matilda) og skrøner på folkemunne, og her kom den australske litteraturen til å finne mye av sin egenart og styrke. Fra 1886 ble tidsskriftet The Sydney Bulletin sentrum for oppblomstringen av en ekte vise- og fortellerkunst i nasjonalistisk ånd, særlig under redaktørene J. F. Archibald og A. G. Stephens. Blant bidragsyterne var visedikteren «Banjo» Paterson (eg. Andrew Barton P.) og den norskættede Henry Lawson, hvis noveller innledet en ny retning i australsk litteratur som ble kalt bush realism, der temaet mateship(kameratskap mellom mannfolk) stod sentralt. Tom Collins (pseudonym for Joseph Furphy) skrev en merkelig roman i dagboksform, Such is Life (1903), som skildrer kjørekarenes liv fra et radikalt politisk synspunkt.

Av senere romanforfattere kan nevnes Louis Stone, med sin roman om byrampen, Jonah (1911), og Miles Franklin, som skrev My Brilliant Career (1901), om farmerlivet fra kvinnens synspunkt, og en stor familieroman, All That Swagger (1936). Australias to fremste kvinnelige forfattere i tiden frem til den annen verdenskrig er Henry Handel Richardson (pseudonym for Ethel Robertson) og Katharine Susannah Prichard. Verd å nevne er den underfundige humoristen Norman Lindsay, også en betydelig billedkunstner. Hans Red Heap (1931) ble forbudt av sensuren. Den allsidige Vance Palmer huskes særlig for sin novellekunst; Frank Dalby Davison skrev den vakre dyrefortellingen Red Heifer (1931); Leonard Mann er kjent for sine hardkokte romaner, som The Go-Getter (1942); og to kvinnelige forfattere, Eleanor Dark og Kylie Tenant, har gjort seg bemerket med sine realistiske romaner med sosiale og nasjonalhistoriske temaer. Blant dem som særlig har vunnet internasjonal betydning i 1960- og 1970-årene er familiekrønikeforfatteren Martin Boyd, nasjonalepikeren Xavier Herbert, den lenge underkjente Christina Stead og nobelprisvinneren Patrick White. Andre kjente navn er symbolikeren Randolph Stow, den selvbiografiske Hal Porter, den mondene Morris West og den topografisk-historiske reporteren Alan Moorehead; dessuten Thea Astley, George Johnston, Thomas Keneally, Peter Mathers og David Malouf. Og mens 1970-årene så fremveksten av en ny generasjon mannlige novelleforfattere, som Murray Bail, Peter Carey, Frank Moorhouse og Michael Wilding, ble 1980-årene preget av en rekke nye, talentfulle kvinnelige forfattere, bl.a. Glenda Adams, Helen Garner, Kate Grenville, Barbara Hanrahan og Elizabeth Jolley (i likhet med Wilding opprinnelig fra Storbritannia).

De senere lyrikere har for en stor del vært intellektuelt preget: Bernard O'Dowd, forkjemper for tendensdiktningen og for en særlig australsk sosialisme; den eksperimenterende Furnley Maurice (Frank Wilmot); Clarence James Dennis, med sin folkelige dialekt og humor; den samfunnsengasjerte Mary Gilmore; Hugh McCrae, en billedrik og romantisk lyriker; John Shaw Neilson og Christopher Brennan. Modernismen gjorde sitt inntog i australsk lyrikk med Kenneth Slessor, som en tid var sterkt påvirket av T. S. Eliot, og Robert FitzGerald, kjent for sine filosofisk-argumenterende dikt. Ved siden av disse har den moderne australske poesi opplevd en blomstring som ikke minst skyldes Judith Wright, Douglas Stewart, James McAuley, Rosemary Dobson, A. D. Hope og Francis Webb. Ledende navn fra 1980-årene er Les Murray, som er opptatt av å markere poesiens betydning i hverdagen, og Bruce Dawe, hvis journalistiske lyrikk tar samtiden på pulsen. Robert Adamson og John Tranter har skrevet mer eksperimentell poesi, mens Robert Gray viderefører «nyenkelheten» innen lyrikken.

Dramaet fikk en ny giv etter Ray Lawlers suksess med The Summer of the Seventeenth Doll (1955). David Williamson har utviklet et slags journalistisk drama basert på aktuelle politiske emner. Han bruker australsk dagligspråk med stort hell, samtidig som han berører inngrodde forestillinger i den kollektive bevissthet. Andre dramatikere av betydning er Jack Hibbard, Alex Buzo, Peter Kenna, Louis Nowra og Steve J. Spears. Dessuten har Douglas Stewart, Patrick White og Thomas Keneally også utmerket seg som skuespillforfattere.

Blant ikke-skjønnlitterære verk kan nevnes Robyn Davidsons reiseskildring Tracks (1980), en beretning om hennes vandring med sine kameler tvers over det australske kontinent, Patrick Whites selvbiografi Flaws in the Glass (1981), og selvbiografien A Fortunate Life (1981), skrevet av autodidakten A. B. Facey (1894–1982) og dramatisert i 1985. C. E. W. Bean (1879–1968), som var en betydelig samtidshistoriker, skrev om Australias deltakelse i den første verdenskrig.

Aboriginenes diktning. Et nytt element har de siste tiårene gjort seg gjeldende i australsk litteratur, nemlig urbefolkningens diktning. Tidligere litteratur om dette folket var enten dokumentarromaner og reiseskildringer skrevet av hvite som fortalte om sine opplevelser blant urinnvånerne, eller samlinger av myter og legender tilpasset europeisk smak, som f.eks. Catherine Langloh Parkers Australian Legendary Tales (1896) og Alan Marshalls People of the Dreamtime (1952). Likevel kan slike verk sies å ha hatt sin misjon ved å gi leserne verdifull innsikt i aboriginenes muntlige fortellertradisjon og kompliserte forestillingsverden, og ved å vekke interesse for deres kultur.

David Unaipons Native Legends (1929) var den første bok skrevet av en aborigin som ble publisert i Australia. Fra og med 1960-årene er imidlertid aboriginenes egne stemmer kommet til uttrykk i de fleste litterære sjangere. Oodgeroo Noonuccal (Kath Walker) utgav sin første diktsamling, We Are Going, i 1964, og året etter kom Mudrooroo Narogin (Colin Johnson) med sin første roman, Wild Cat Falling. Kevin Gilberts Living Black (1977) var et viktig verk som innledet en periode med flere utgivelser av urinnvånere. Jack Davis har skrevet flere anerkjente skuespill, og i sin gripende selvbiografi, My Place (1987), skildrer Sally Morgan sin identitetssøken og oppdagelsen av sin slekts historie. Boken er samtidig et viktig samfunns- og kulturhistorisk dokument. Archie Weller, som har skrevet flere romaner og fine noveller, og Ruby Langford Ginibi, en anerkjent selvbiografisk forfatter, er også diktere som fremmer aboriginenes sak. Mye av denne litteraturen er politisk preget. I dag er tekster av forfattere fra urbefolkningen en integrert del av australsk litteratur og gjenstand for kritiske studier på linje med andre verker. Og fra 1990-årene av ser vi en ny bølge av litteratur skrevet av aboriginere, ikke minst selvbiografier.

Kulturelt mangfold. Forfattere med en annen bakgrunn enn den anglo-keltiske har de seneste tiårene gitt viktige bidrag til australsk litteratur. Mye av denne diktningen fra 1960- og 1970-årene finnes hovedsaklig i litterære magasiner og tidskrifter. Det er først i 1980-årene at vi finner flere tekster skrevet av ikke-anglokeltiske forfattere utgitt i bokform. Kjente navn er Brian Castro, Aina Walwicz og kritikeren Sneja Gunew. Andre som kan nevnes, er Dimitris Tsaloumas, som skrev på gresk, Serge Lieberman samt Sreten Bozic, som skrev under pseudonymet Banumbir Wonga i 1970- og 1980-årene. Men det var først i 1990-årene at disse forfattere ble anerkjente og betraktet som representative for det kulturelle mangfold som finnes i det australske samfunnet. I dag finnes det hundrevis av forfattere med flerkulturell bakgrunn som bidrar til mangfoldet i den australske litteraturen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.