De karakteristiske steinformasjonene The Twelve Apostles, ligger i nasjonalparken ved samme navn i delstaten Victoria.
Fra delstatshovedstaden Melbourne. Byens mange parker har gitt den tilnavnet The Garden City, 'Hagebyen'.
Victoria er en delstat i sørøstlige Australia som grenser til New South Wales i nord og til Sør-Australia i vest. I sør skiller Bass-sundet Victoria fra Tasmania. Delstaten har et landareal på 227 416 kvadratkilometer og har 6 696 670 innbyggere (2020). Over tre fjerdedeler av befolkningen bor i hovedstaden Melbourne.
Topografien er svært mangeartet og varierer fra nær ørkenaktig landskap i nordvest til tempererte regnskoger i sørøst. Kystlinjen preges både av lange sandstrender, forrevne klippekyster og flere odder, med tre markante bukter: Port Phillip, Westernport og Corner Inlet. I nordøst strekker Great Dividing Range seg inn fra nord og danner et område kalt High Country med flere topper opp mot 2000 meter over havet (høyest er Mount Bogong, 1986 moh.). Fjellkjeden fortsetter vestover sentralt gjennom delstaten. Landskapet i de vestlige regionene, som danner Murray–Darlingbekkenet, er for det meste flatt og tørt. De frodige gresslettene i Western District, innenfor kysten i sørvest er av vulkansk opprinnelse, og de inneholder noen av Australias beste beitemarker. Landskapet Gippsland i sørøst omfatter rike mineralforekomster, mange elver og saltlaguner, samt rike tømmerressurser. Delstaten har tre klimasoner: kystklima i sør, kaldere og våtere alpinklima i nordøst, og varmere og tørrere klima i nord og vest.
Victoria er Australias tettest befolkede delstat. Befolkningen er multikulturell: 35 prosent er født utenfor Australia. De første immigrantene kom fra De britiske øyer. Etter andre verdenskrig ankom mange fra Europa og Midtøsten: flest grekere, italienere og jøder, men også mange tyrkere, libanesere, polakker og jugoslaver. Siden 1970-årene har de fleste immigrantene kommet fra asiatiske land som Vietnam og Kambodsja. 0,8 prosent av befolkningen (47 788) tilhører Australias urbefolkning (som i denne delen av landet kaller seg 'koorier'). Over 75 prosent av befolkningen er bosatt i Melbourne med forsteder.
Selv om Victoria er Australias nest minste delstat i areal, står den for en fjerdedel av Australias bruttonasjonalprodukt. Tjenesteytende næringer sysselsetter over tre fjerdedeler av arbeidskraften, med finans og forsikring som viktigste sektor.
Siden 1800-tallet er store områder ekstensivt ryddet for beite og jordbruk, og i dag foregår 1/5 av Australias jordbruksproduksjon i Victoria. Jordbrukets største inntektskilde er sauehold (som særlig foregår på gresslettene i vest) fulgt av storfehold for melke- og kjøttproduksjon (Gippsland og Western District) og dyrking av hvete, havre og bygg (Murray Basin Plains). I irrigerte områder i Goulburn Valley, nord for Melbourne, og langs elven Murray dyrkes steinfrukter, sitrusfrukter, pærer, druer og grønnsaker. Nær halvparten av druene går til fremstilling av vin (Yarra Valley). Rundt 35 prosent av arealet er fremdeles skogkledd, og tømmerindustrien er viktig næring.
I Gippsland finnes verdens største kjente reserver av brunkull, som cirka 85 prosent av delstatens elektrisitetsforsyning er basert på. Olje og gassfelter utenfor Gippsland-kysten står for store deler av Australias produksjon av råolje og naturgass. Fra Longford går en gassrørledning til Sydney i New South Wales.
Industrien er særlig konsentrert til Melbourne-området. Den viktigste industrien er produksjon av maskiner og utstyr, etterfulgt av mat- og drikkevarer, petrokjemi og kjemikalier. Turisme er også en viktig næring.
Før europeisk bosetting var området som i dag utgjør Victoria bosatt av ulike aboriginersamfunn i titusenvis av år. James Cook oppdaget landområdet i 1770, og da New South Wales ble etablert som en koloni i 1788, ble dagens Victoria administrert som en del av denne. Et britisk koloniseringsforsøk i 1804 ble oppgitt etter tre måneder, et forsøk med en straffekoloni i 1826 ble også gitt opp. Den første vellykkede britiske bosettingen var Portland, etablert i 1834. I 1851 ble Victoria utskilt fra New South Wales som en egen kronkoloni og oppkalt til ære for dronning Victoria. Samme år ble det gjort gullfunn, som førte til sterk tilstrømning. Folketallet var 861 566 i 1881, 1 140 088 i 1891 og 1 531 280 i 1921. I 1901 ble Victoria en delstat i Australia. Mens Canberra ble bygget, fungerte Melbourne som landets første hovedstad fram til 1927.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.