De karakteristiske steinformasjonene The Twelve Apostles, ligger i nasjonalparken ved samme navn i delstaten Victoria.

Corel. Begrenset gjenbruk

Fra delstatshovedstaden Melbourne. Byens mange parker har gitt den tilnavnet The Garden City, 'Hagebyen'.

LeeTorrens/iStockphoto. Begrenset gjenbruk

Victoria, delstat i sørøstlige Australia, grenser i nord til New South Wales og i vest tilSouth Australia, i sør skiller Bass Strait Victoria fra Tasmania; 227 420 km2 med 5 340 300 innb. (2008). Hovedstad: Melbourne.

Topografien er svært mangeartet og varierer fra nær ørkenaktig landskap i nordvest til tempererte regnskoger i sørøst. Kystlinjen preges både av lange sandstrender, forrevne klippekyster og flere odder, med tre markante bukter: Port Phillip Bay, Westernport Bay og Corner Inlet. I nordøst strekker Great Dividing Range seg inn fra nord og danner et område kalt High Country med flere topper opp mot 2000 moh. (høyest Mt. Bogong, 1986 moh.). Fjellkjeden fortsetter vestover sentralt gjennom delstaten. Landskapet i de vestlige regionene, som danner Murray Basin Plains, er for det meste flatt og tørt. De frodige gresslettene i Western District, innenfor kysten i sørvest er av vulkansk opprinnelse, og de inneholder noen av Australias beste beitemarker. Landskapet Gippsland i sørøst omfatter rike mineralforekomster, mange elver og saltlaguner, samt rike tømmerressurser. Delstaten har tre klimasoner: kystklima i sør, kaldere og våtere alpinklima i nordøst, og varmere og tørrere klima i nord og vest.

Victoria er Australias tettest befolkede delstat. Befolkningen er multikulturell, og nær 1/4 er født utenfor Australia. De første immigrantene kom fra De britiske øyer. Etter den annen verdenskrig ankom mange fra Europa og Midtøsten: flest grekere, italienere og jøder, men også mange tyrkere, libanesere, polakker og jugoslaver. Siden 1970-årene har de fleste immigrantene kommet fra asiatiske land som Vietnam og Kambodsja. Ca. 20 000 tilhører Australias urbefolkning (som i denne delen av landet kaller seg 'koorier'). Over 70 % av befolkningen er bosatt i Melbourne med forsteder.

Siden 1800-tallet er store områder ekstensivt ryddet for beite og jordbruk, og i dag foregår 1/5 av Australias jordbruksproduksjon i Victoria. Jordbrukets største inntektskilde er sauehold (som særlig foregår på gresslettene i vest) fulgt av storfehold for melke- og kjøttproduksjon (Gippsland og Western District) og dyrking av hvete, havre og bygg (Murray Basin Plains). I irrigerte områder i Goulburn Valley, nord for Melbourne, og langs Murray River dyrkes steinfrukter, sitrusfrukter, pærer, druer og grønnsaker. Nær halvparten av druene går til fremstilling av vin (Yarra Valley). Rundt 35 % av arealet er fremdeles skogkledd, og tømmerindustrien er viktig næring. I Gippsland finnes en av verdens største forekomster av brunkull, som ca. 90 % av delstatens elektrisitetsforsyning er basert på. Olje og gassfelter utenfor kysten av East Gippsland står for over halvparten av Australias produksjon av råolje og 1/3 av naturgassproduksjonen (1993–94). Industrien er særlig konsentrert til Melbourne-området. De viktigste industriene omfatter produksjon av fottøy, tekstiler, kjøretøyer, fødevarer, kjemiske produkter, petroleumsprodukter, papir og metaller. Rundt 70 % av arbeidskraften er sysselsatt i tertiærnæringer som f.eks. handel og finans eller i det offentlige. Turisme er vekstnæring.

Victoria ble oppdaget av Cook 1770. Et britisk kolonisasjonsforsøk 1804 ble oppgitt etter tre måneder, et forsøk med en straffangekoloni 1826 ble også gitt opp, og Victoria ble først kolonisert fra 1834. 1851 ble Victoria egen koloni, og samme år ble det gjort gullfunn, som førte til sterk tilstrømning. Folketallet var 1881 861 566, 1891 1 140 088, 1921 1 531 280. Melbourne var forbundshovedstad 1901–27.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.