. Begrenset gjenbruk

Kongsberg Gruppen ASA er et internasjonalt teknologikonsern med hovedkontor på Kongsberg. Selskapet ble etablert i 1987 under navnet Norsk Forsvarsteknologi (NFT) for å videreføre forsvarsproduksjonen etter statseide Kongsberg Våpenfabrikk (KV) (1814–1987). I 1993 ble konsernet delprivatisert og børsnotert som allmennaksjeselskap på Oslo Børs. Den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet er fortsatt største eier med 50,001 prosent av aksjene.

Kongsberg Gruppen bestod i 2018 av datterselskapene Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Maritime og Kongsberg Digital som opererer innenfor hovedområdene forsvar, romfart, maritim elektronikk og olje og gass. I 2017 hadde konsernet en omsetning på 14,49 milliarder kroner og et resultat på 559 millioner kroner. Selskapet sysselsatte i 2017 over 6800 mennesker fordelt på 24 land over hele verden.

I 1987 gikk driften av den gamle forsvarsbedriften Kongsberg Våpenfabrikk til akkord, og virksomheten ble avviklet og solgt til norske og utenlandske eiere. Bakgrunnen for avviklingen av Kongsberg Våpenfabrikk var den akutte likviditetskrisen som oppsto høsten 1986, etter at selskapet hadde drevet sine virksomheter med underskudd i en årrekke. Kun forsvarsvirksomheten ble beholdt i statlig eie og videreført under det nyetablerte selskapet Norsk Forsvarsteknologi AS (NFT).

KV-krisen representerte en ny start for forsvarsindustrien på Kongsberg, som etter hvert skulle føre til større uavhengighet av norske myndigheter. Forsvarsvirksomheten etter KV ble videreført i sin helhet, men selskapet fikk ny ledelse, nytt styre og et nytt styringsregime. Driften ble fra første stund i 1987 rettet inn mot lønnsomhet og økonomiske overskudd. Den nye konkurranselogikken ledet til beslutningen i 1993 om å delprivatisere og børsnotere selskapet. Opprettholdelsen av et statlig flertallseierskap understreket samtidig en politisk vilje til å sikre selskapets forankring i Norge.

Børsnoteringen førte til større fleksibilitet og en mulighet til å utvikle seg i takt med markedskreftene. De neste årene fulgte selskapet to hovedlinjer. Den ene var basert på en videre utvikling av forsvarsproduktene som fortsatt utgjorde bedriftens hovedmarked. Den andre gikk ut på å bygge opp nye sivile satsingsområder, hovedsakelig knyttet til maritim IT. Denne satsingen startet i 1992 med kjøpet av det Horten-baserte selskapet Norcontrol AS med produkter for automasjon, navigasjon og simulering rettet mot handelsflåten.

I 1995 skiftet selskapet navn til Kongsberg Gruppen, for å understreke at driften ikke lenger kun handlet om forsvarsvirksomhet, men også en sivil, maritim virksomhet. Samtidig tok selskapet logoen etter den gamle KV-kronen tilbake, og markerte slik tilhørigheten til det gamle industrisamfunnet på Kongsberg. Opprinnelig ønsket selskapet å hete «Kongsberg AS», men ble nektet å ta byens navn, og da ble det i stedet Kongsberg Gruppen AS. Internasjonalt og i egen logo bruker selskapet likevel betegnelsen KONGSBERG.

I april 1996 overtok Kongsberg Gruppen den store maritime Horten-bedriften Simrad, slo selskapet sammen med Norcontrol og etablerte et nytt maritimt forretningsområde. Med kjøpet av Simrad i 1996 kom hydroakustiske produkter som sonarer og ekkolodd til fiske- og u-båtsøk inn i Kongsberg Gruppen. I tillegg fulgte datterselskapet Albatross og produktene for dynamisk posisjonering (DP) og prosesskontroll til olje- og gassindustrien.

Kjøpet av Simrad endret det økonomiske fundamentet for selskapet og ledet i 1997 til etableringen av Kongsberg Gruppen som et holdingselskap med to operative aksjeselskap, Kongsberg Maritime AS og Kongsberg Defence & Aerospace AS. Den nye strukturen tydeliggjorde at selskapet nå opererte mot to ulike strategiske markeder: Kongsberg Defence & Aerospace med forsvarsteknologi innenfor sjømålsmissiler og ildledningssystemer, og Kongsberg Maritime med systemprodukter innenfor maritim automasjon, navigasjon, deteksjon, og overvåkning. Fellesnevneren for de to selskapene var utviklingen av høyteknologiske systemer på bakgrunn av norske brukermiljøer.

Ved årtusenskiftet var Kongsberg Gruppen blitt en langt større bedrift med høye mål for vekst. Dette var ikke bare for å tjene penger for eierne. Kongsberg Gruppen måtte vokse for å overleve som selvstendig selskap i en periode som internasjonalt var preget av at forsvarsindustrien konsoliderte.

I løpet av 1990-årene var det ved flere anledninger diskusjoner om å fusjonere Kongsberg Gruppen og Raufoss, for å styrke bedriftene i møte med den økende internasjonale konkurransen. Siste initiativ kom sommeren 1997 fra Nærings- og handelsdepartementet. Kongsberg Gruppen foreslo å overta og videreutvikle Raufoss’ forsvars- og romvirksomhet. Raufoss var ikke interessert i en slik løsning, og planene ble skrinlagt.

Høsten 2004 kom det svenskeide investeringsselskapet Nordic Capital med et bud på 3,3 milliarder kroner for å kjøpe Kongsberg Maritime. Oppkjøpsbudet satte Kongsberg Gruppens sammensatte konsept på prøve og gjenopplivet det omdiskuterte temaet statlig eierskap. Bondevik II-regjeringen hadde opprinnelig gått inn for å redusere statens eierskap i en rekke selskaper. Det endte imidlertid med at daværende næringsminister Børge Brende i samråd med ledelsen og styret avviste oppkjøpsforsøket.

Kongsberg Gruppen markerte seg mot slutten av 1990-årene stadig sterkere som et IT-selskap, gjennom salg av programvare og systemløsninger. I 2000 kom 70 prosent av inntektene fra programvarekomponenter og systemløsninger, og det ble brukt 500 millioner kroner årlig – 10 prosent av driftsinntektene – på forskning og utvikling som i hovedsak var IT-rettet.

Fra andre halvdel av 2000-tallet har Kongsberg Gruppen tatt steget over til å bli et multinasjonalt selskap gjennom etablering av ikke bare selskaper, men også produksjon i utlandet. I 2011 utgjorde salg til utlandet 82 prosent av omsetningen, og selskapet sysselsatte 7000 ansatte, de fleste ingeniører, over store deler av verden. Kongsberg Defence & Aerospace har produksjon av våpenstyringsstasjoner i USA, mens Kongsberg Maritime har produksjon av elektronisk utstyr til skips- og offshoreinstallasjoner i Kina. Kongsberg Maritime har også utviklet en global serviceorganisasjon for å betjene kunder over hele verden døgnet rundt. I 2014 feiret Kongsberg Gruppen 200-årsjubileum.

Kongsberg Maritime er Kongsberg Gruppens største forretningsområde med hovedkvarter i Kongsberg og virksomhet over hele verden, inkludert flere kontorer og produksjon med 500 ansatte i Kina. Selskapet er blant verdens ledende innen dynamisk posisjonering (DP), automasjon- og overvåkingssystemer, prosessautomasjon, satellittnavigasjon og hydroakustikk.

Kongsberg Maritime er en videreføring av de norske bedriftene Norcontrol (1992), Simrad (1996), Kongsberg Albatross (1996), Autronica (2000) og Seatex (2000) med flere, og representerer den videre utviklingen av norsk maritimt innrettet IT-industri, i all hovedsak innrettet mot handelsflåten og oljeindustrien.

Fra 2008 posisjonerte Kongsberg Maritime seg i større grad mot olje- og gassindustrien som marked og gjorde en rekke oppkjøp i dette øyemed. Satsingen ble videreført i datterselskapet Kongsberg Oil & Gas Technologies, men selskapet ble nedlagt og virksomheten tilbakeført til Kongsberg Maritime etter den økonomiske nedgangen som fulgte oljeprisfallet i 2014.

I juli 2018 inngikk Kongsberg Maritime en avtale om å overta Rolls-Royce Commercial Marine til en verdi av 500 millioner pund, tilsvarende 5,3 milliarder kroner, det største kjøpet i Kongsberg Gruppens historie. Regjeringen ved Nærings- og fiskeridepartementet besluttet samtidig å bidra til kapitalutvidelsen som finansierte kjøpet for å fortsatt sikre sitt flertallseierskap i selskapet.

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) representerer videreføringen av Kongsberg Våpenfabrikk innenfor kjerneområdene missiler og kommando- og kontrollsystemer. I tillegg har selskapet bygget opp stor virksomhet rettet mot produksjon og salg av våpenstyringssystemer, kommunikasjonsløsninger, avansert kompositt og romfartsrelaterte systemer.

De tre viktigste produktområdene innenfor missil har vært Penguin-raketten, Norsk Sjømålsmissil (NSM) og Joint Strike Fighter (JSF). KDA leverer også kommando, kontroll- og ildledning til norske og utenlandske forsvars ubåter. I 2017 inngikk selskapet en strategisk samarbeidsavtale med det tyske selskapet Thyssenkrupp Marine Systems om leveranser av kampsystemer til Thyssenkrupps ubåter.

Gjennom et samarbeid med det amerikanske selskapet Raytheon siden 1990-tallet har KDA etablert seg som en ledende leverandør av kommando- og kontroll til luftvernsystemet Nasams. Nasams er et norskutviklet system som er solgt til 7 land.

I 2001 vant Kongsberg Protech en kontrakt med amerikansk forsvarsindustri om å levere våpenstyringsstasjonen Protector RWS til US Army. Dette ledet etter hvert til en storstilt satsing på våpenstyringsstasjoner, og KDA har siden vært en av verdens største eksportører av våpenstyringsstasjoner.

KDA har i flere år hatt økende aktivitet innenfor romfart og overvåkning og er i dag Norges ledende leverandør av romfartsrelaterte systemer som bæreraketter og satellitter.

I 2016 overtok Kongsberg Defence & Aerospace 49,9 prosent av aksjene i det finske forsvarsleverandørselskapet Patria som eier 50 prosent av aksjene i NAMMO AS.

  • Sogner, K., & Petersen, T. (2014). Strategiske samspill : Kongsberg gruppens historie 1987-2014 (Vol. B. 3). Oslo: Pax.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.