Kun en mindre del av Australias aboriginer lever i dag etter urbefolkningens tradisjonelle kultur- og samfunnsmønster.

Corel. begrenset

En pub i Northern Territory.

Corel. begrenset

Sydney, hovedstaden i New South Wales. Ved innløpet til byen, midt i bildet, ligger det kjente operahuset, som ble åpnet i 1973.

Corel. begrenset

Australias befolkning er estimert til 23 131 000 (Verdensbanken 2013). Årlig befolkningsvekst er 1,8. Forventet levealder ved fødsel er 84,4 år for kvinner og 79,9 år for menn. 

Australia er en meget ung nasjon som har opplevd store bølger med innvandring hele sin historie siden 1788, da de første europeerne bosatte seg i landet. Folketellingen i 2001 viste at 22 % av befolkningen (eller 4,1 mill. personer) er født utenfor landet, hvilket er verdens høyeste andel. 43 % har minst en av foreldrene født i utlandet. Tallet på innvandrere har variert mye fra år til år. Mens opprinnelig praktisk talt alle innvandrere kom fra De britiske øyer, har det etter den annen verdenskrig også kommet et betydelig innslag av folk fra andre europeiske land, bl.a. Italia og Hellas. I siste del av 1960-årene kom fortsatt over halvparten av innvandrerne fra Storbritannia, 9 % fra Hellas og 8 % fra Italia. Senere er newzealendere blitt den største gruppen.

Inntil 1973 ble det ført en meget restriktiv innvandringspolitikk overfor fargede folk. Etter at man åpnet opp for ikke-europeere, er store grupper kommet fra land som Kina, Vietnam, Filippinene, India og arabiske land. Den australske befolkningen er med dette i ferd med å få et tydelig multikulturelt uttrykk. Blant annet tales det over 200 språk i tillegg til urbefolkningens språk. Foruten engelsk er de vanligste språkene italiensk, gresk, kantonesisk, arabisk, vietnamesisk og mandarin.

Australia er svært tynt befolket (3 per km2), og store områder i de sentrale deler av kontinentet er folketomme. Ca. 4/5 av befolkningen er konsentrert til den sørøstlige delen av landet. Urbaniseringen er høy, 89,2 % av befolkningen bor i byer (Verdensbanken 2013).

Det er sikre tegn på at Australia har vært bebodd i minst 50 000 år, og Tasmania nesten like lenge, altså siden Ny-Guinea og Australia utgjorde én landmasse fordi havet stod ca. 150 m lavere enn i dag. Vi vet lite om kontinentets første innbyggere, og vi vet lite om senere innvandringsbølger inntil havet steg da istiden endte for 7000 år siden. Anslagene over hvor mange mennesker det fantes i Australia da europeerne kom dit, er høyst usikre og varierer mellom 300 000 og 2 millioner. De var ujevnt fordelt på ca. 600 stammer, og snakket til sammen omkring 200 språk, hvorav en fjerdedel nå er utdødd. Flere av de resterende språkene er i ferd med å forsvinne. Kontakten med de europeiske kolonistene førte til en sterk nedgang i folketallet, men siden 1950-årene har det vokst raskere enn landsgjennomsnittet. Ved folketellingen 2001 regnet 460 000 seg som etterkommerne av den opprinnelige befolkningen. Disse refereres til som aboriginer og Torres Strait Islander. Torres Strait Islander-folket bor på øyene i Torres-stredet mellom Australia og Ny-Guinea samt i noen få mindre samfunn på fastlandet. I motsetning til aboriginerne har de kulturelt slektskap med folk på Ny-Guinea og andre øyer i Stillehavet.

Stammene var skilt fra hverandre hovedsakelig etter økologiske skillelinjer, og alle levde av jakt og sanking. På kryss og tvers av kontinentet, fra de ressursrike kystområdene til de karrige ørkenstrøkene, var det utstrakte vandre- og handelsruter som forbandt stammene. Innenfor sitt område var medlemmene kollektivt ansvarlige for å bevare hellige steder, som ifølge aboriginenes komplekse og særpregede kosmologi ble etablert av forfedreåndene i den såkalte «drømmingen»: mens verden ble skapt. Åndevesenene formet først Jordens pregløse overflate til landskap. Dernest skapte de sine etterkommere og gav dem leveregler og seremonier. På sine vandringer gav forfedreåndene navn til planter, dyr og naturformasjoner, altså språk. Da alt var gjort, lot forfedrene seg synke inn i landskapet og overlot til etterkommerne å ta vare på det.

I dag fastholdes urbefolkningens tradisjonelle kultur- og samfunnsmønster bare av noen få tusen. De fleste holder til i reservater og misjonsstasjoner eller arbeider på farmene og i byene, til dels under uverdige forhold. I løpet av de siste tjue årene har aboriginenes kunst fått økende oppmerksomhet. Dette gjelder særlig de egenartede sandmaleriene, og til dels også deres musikk. Deres økonomiske og kulturelle utvikling er imidlertid blitt neglisjert inntil forholdsvis nylig. Fortsatt blir de til en viss grad diskriminert, blant annet på arbeidsmarkedet. Myndighetene prøver å integrere dem sterkere i samfunnet, blant annet etter press fra urbefolkningens egne organisasjoner. I 1962 ble det vedtatt at de skulle få stemmerett ved valg til forbundsparlamentet. I 1971 ble en liberal politiker fra Queensland den første aboriginer som ble medlem av Parlamentet. I 1976 oppnådde urbefolkningen i Northern Territory eiendomsrett over deler av territoriet, og i 1981 vant de en tilsvarende rett i South Australia. I 1992 kom det en kjennelse i den føderale høyesterett som annullerte prinsippet om «terra nullius» (ingenmannsland). Ifølge dette prinsippet var det australske kontinent å regne som ubebodd før ankomsten av europeiske bosettere. 1. jan. 1994 kom loven om urbefolkningens landrettigheter (The Native Title Act) som regulerer krav om landrettigheter reist av urbefolkningen.

Ifølge grunnloven kan verken forbundsregjeringen eller enkeltstatene opprette statskirke eller understøtte et trossamfunn.

Ca. 77 % av befolkningen er kristne; av de største gruppene er ca. 28 % katolikker, ca. 24 % anglikanere, ca. 19 % protestanter og ca. 3 % ortodokse. Det finnes jødiske, muslimske og buddhistiske minoriteter.

Om urbefolkningens religion, se australsk religion.

Engelsk er offisielt språk i forbundsstaten. Språkbruken har i hovedsak sitt opprinnelige preg fra Sør-England, til dels med særtrekk fra London. Amerikansk språkbruk har i senere tider gjort sin innflytelse gjeldende. Se engelsk.

Blant urbefolkningen snakkes en rekke forskjellige språk som man antar er beslektet. Mange av dem snakkes av små grupper, og de står i fare for å dø ut. Se australske språk.

Innb. (2000)
Sydney 4 041 400
Melbourne 3 417 200
Brisbane 1 601 400
Perth 1 143 000
Adelaide 1 065 300
Newcastle 432 600
Canberra 278 900

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.