Australias befolkning

De australske urbefolkningene består av flere grupper aboriginere (inkludert Tasmania) og øyfolk fra Torresstredet. I 2021 utgjorde urbefolkningen 3,2 prosent av landets samlede befolkning, mot 2,8 prosent i 2016.

Urbefolkningen har stått overfor en lang rekke massakre og overgrep, først fra britiske nybyggere og siden fra forbundsstaten. De ble heller ikke telt med i folketellingene før 1967. I den såkalte Mabo-saken i 1992, erklærte den australske retten terra nullius-doktrinen ugyldig i de tilfellene der mennesker allerede okkuperte et gitt område. Det vil si at retten anerkjente tradisjonelle rettssystemer som gyldige i de tilfellene der de fremdeles eksisterte. Dette banet vei for at urbefolkninger kunne kreve tilbake historiske landområder under en såkalt Native Title Act. Til tross for økt press og oppfordringer fra gjentatte granskningsrapporter fra tidlig på 1990-tallet, kom ikke Australia med en offentlig unnskyldning for de grove overgrepene begått mot flere generasjoner av urbefolkningen før i 2008.

I dag opplever australske urfolk en vedvarende diskriminering. Selv om australske myndigheter har implisert en såkalt Closing the Gap policy, som tar sikte på å bedre urbefolkningers livsvilkår, er det fortsatt betydelig sosiale forskjeller mellom urbefolkninger og andre. Dette har utslag i helseproblematikk, lavt utdanningsnivå, alkoholisme, arbeidsledighet, fengselsrater og manglende politisk representasjon.

De første migrantene spredte seg hurtig rundt hele den australske kysten. For eksempel var den sørvestlige delen av det vestlige Australia befolket allerede for 40 000 år siden. For rundt 10 000 år siden steg havnivået nok til at det australske kontinentet utgjorde en separat landmasse, atskilt fra Ny-Guinea i nordøst og Tasmania i sørøst. Aboriginer-grupper langs nordkysten opprettholdt likevel en utstrakt kontakt og handel med øybefolkninger i Torresstredet og dagens Papua Ny-Guinea.

Nylige DNA-undersøkelser tyder på et betydelig innskudd av DNA fra India blant aboriginer for litt over 4 000 år siden. Dette innskuddet kan bety en migrasjonsbølge direkte fra India til Australia, eller så kan DNA-et deres ha reist gjennom en lang rekke kulturmøter mellom ulike befolkninger helt til det endte i Australia. Uansett tyder dette på en utstrakt kulturell kontakt mellom australske aboriginer og omverdenen lenge før britisk kolonisering.

7. februar 1788, to uker etter at den første flåten med straffanger ankom Sydney Cove, erklærte Storbritannia New South Wales-kolonien som etablert. I løpet av de neste åtti årene hadde rundt 165 000 mennesker ankommet Australia som straffanger. Det var likevel mange frie nybyggere som reiste til de nyetablerte koloniene i den samme perioden. Delstater som Sør-Australia og Victoria ble etablert av frie nybyggere.

I løpet av 1851 ble det funnet gull flere steder i New South Wales, Victoria og Tasmania, noe som førte til en gullfeber på linje med den som herjet i California fra 1848. Dette preget spesielt Victoria, der det massive inntoget av europeiske lykkejegere resulterte i en befolkningsvekst fra 77 245 i 1851 til 538 628 et tiår senere.

I forbindelse med en stadig akselererende kolonibygging og økonomisk utvikling gjennom siste halvdel av 1800-tallet bestemte britiske styresmakter å subsidiere innvandring til Australia, hovedsakelig fra de britiske øyer og Nord-Europa.

Fra og med stiftelsen av forbundsstaten i 1901 og til og med slutten av andre verdenskrig hadde Australia en innvandringspolitikk som tok sikte på å begrense innvandring fra mennesker med ikke-europeisk etnisk bakgrunn. Begrepet «White Australia policy» dekker en rekke vedtekter, inkludert Immigration Restriction Act av 1901, som var med på å forsterke denne politikken. White Australia policy var hovedsakelig rettet mot asiater og stillehavsfolk.

I tiårene etter andre verdenskrig ble den harde linja i innvandringspolitikken gradvis myknet opp. For eksempel ble Immigration Restriction Act erstattet av Migration Act i 1958, noe som blant annet betød en slutt på diktatprøven, som krevde plettfri stavelse av femti ord på et hvilket som helst europeisk språk. Likevel ble ikke White Australia policy offisielt avviklet før i 1973. Først da ble det vedtatt lover som sa at rase ikke skulle være et kriterium i immigrasjonsbestemmelsene.