Urbefolkningens kunst. Kultmaleri ved Nourlangie Rock, Kakadu nasjonalpark, Northern Territory.

Corel. begrenset

De australske urinnvånerne har en lang og mangfoldig kunstnerisk tradisjon. Deres kunst var først og fremst av religiøs-rituell art, der også skapelsen av kunstverkene var del av de rituelle handlingene.

De forskjellige landsdelene har sine særegne uttrykksformer. Tjurunga, hellige objekter, hovedsakelig utført av arandafolket i Midt-Australia, består av flate steiner eller trestykker med inngraverte mønstre. I Midt-Australia utførte man også forseggjorte kropps- og hodedekorasjoner av fjær, blod og okerfarge. Maraiin-figurene fra vestre Arnhemland i Northern Territory er realistiske og stiliserte utskårne dyrefigurer. Vanlig var også utskårne trefigurer både av mytiske skikkelser og av mennesker, dels brukt i rituell sammenheng, dels som minnestøtter over døde. Malerier i oker på barkflak er vanligst i Arnhemland, men er også funnet i Kimberleyregionen og i Sørvest-Australia. Disse maleriene ble først og fremst brukt i innvielsesseremonier. Særpreget er barkmaleriene fra vestre Arnhemland, en slags «røntgenmalerier» som gjengir stiliserte dyre- og menneskefigurer der innvollene er synlige. Hulemalerier og malerier og relieffer på stein er kjent fra forskjellige deler av landet. Fordi en så liten del av urinnvånerne i dag lever på tradisjonelt vis, må deres kulturelle tradisjon nærmest regnes for døende, selv om myndighetene de senere år har iverksatt tiltak for å motvirke denne utviklingen.

De hvite innvandrernes kunst var på 1800-tallet under sterk innflytelse fra europeisk, hovedsakelig britisk kunst.

Den britiske nyklassisismen, Georgian style, kombinert med nygotiske elementer, var lenge den fremherskende representasjonsstilen. 1900-tallets moderne arkitektur vant sent innpass i Australia. Operahuset i Sydney, åpnet 1973, tegnet av den danske arkitekten Jørn Utzon, er landets mest berømte moderne bygning og regnet som et av 1900-tallets hovedverk. Av nyere australske arkitekter er det grunn til å trekke frem Glenn Murcutt, som har maktet å tilpasse impulser fra europeisk modernisme til de lokale betingelser, slik at det oppstår en egen regional arkitektur. Murcutt er også påvirket av lokal landbruks- og industriarkitektur.

Tradisjonelt landskapsmaleri var lenge dominerende. I 1890-årene vokste det frem en lokal art nouveau-stil, der motiver fra landets flora og fauna ble benyttet i ornamentikken. Den moderne avantgarde-bevegelsen fikk liten innflytelse i australsk kunst før i 1930-årene, men i tiden omkring første verdenskrig var det en viss interesse for post-impresjonistisk kunst blant studentene ved Dattillo Rubbos (1871–1955) atelier i Sydney. Hans elever Roy de Maistre (1894–1968) og Roland Wakelin (1887–1971) eksperimenterte med forholdet mellom ren farge og musikk, men møtte sterk motstand blant annet fra Max Meldrum (1875–1955), som stod for en teoretisk fundert naturalisme, og som hadde en dominerende innflytelse i australsk kunst frem til den annen verdenskrig.

I løpet av 1940-årene vokste det frem en australsk ekspresjonisme som vakte oppsikt også utenfor landets grenser. Malere som Russell Drysdale (f. 1912), Sidney Nolan (f. 1917) og Arthur Boyd (f. 1920) tok i bruk moderne teknikker på en særegen måte for å gjengi australsk landskap og australske myter. Etter krigen gjorde en periode både nyromantiske og sosialrealistiske tendenser seg gjeldende i australsk billedkunst. I 1950-årene utviklet kunstnere i Sydney under ledelse av John Olsen (f. 1928) en abstrakt impresjonisme etter franske forbilder, mens den australske kunsten for øvrig i etterkrigstiden for det meste har hentet inspirasjon fra amerikansk kunst, og fulgt de internasjonale hovedtendensene.

Australsk skulptur har i liten grad gjort seg internasjonalt bemerket, billedhuggerne har ikke som malerne gjort nytte av de lokale tradisjonene i sine arbeider; resultatet er en langt mer provinsiell utvikling, der man hele tiden har fulgt oversjøiske forbilder. Innenfor de etablerte stilartene har det imidlertid blitt skapt betydelige arbeider, for eksempel regnes George Raynor Hoffs (1894–1937) monumentalskulptur i Hyde Park, Sydney, for et mesterstykke innen art deco-skulptur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.