Økonomi og næringsliv i Australia

Australias økonomi har tradisjonelt vært basert på eksport av jordbruksprodukter. Siden den annen verdenskrig har landet også utviklet seg til å bli en av verdens fremste eksportører av mineraler. Australias isolerte beliggenhet har til en viss grad hemmet industrialiseringen, men myndighetene har oppmuntret til en industrireising med det siktemål å redusere landets avhengighet av import. Siden 1960-årene har Australia oppnådd en balansert og relativt avansert industristruktur, men industrien er sterkt beskyttet mot konkurranse utenfra.

Ca. 20 % av Australia er skogkledd. Det hugges mest tømmer i den sørvestlige og den sørøstlige delen av landet. Jarrah- og karriskogene gir det mest verdifulle tømmeret. Store furuplantasjer er blitt anlagt. Det eksporteres en del hardvedtømmer, men landet må importere store mengder tømmer, tremasse, cellulose og papir.

Fisket er av liten økonomisk betydning, men fangstene viser jevn økning. Av størst verdi er fangstene av reker, hummer, havsnegler, tunfisk og muslinger. Det drives også en del akvakultur, med vekt på østers, reker og kreps.

Det mest dominerende trekk ved Australias næringsliv etter den annen verdenskrig, er utviklingen innenfor gruvedrift. Australia er i dag selvforsynt med de fleste viktige mineraler, og mineraleksporten utgjør ca. 1/4 av landets totale eksportverdi. Australia har verdens største økonomisk drivverdige forekomster av bly, nikkel, tantal, uran og sink, og blant verdens største av bauxitt, kull, kobolt, kobber, diamanter, gull, jernmalm, manganmalm, ilmenitt, rutil og zirkon. Mineralutvinningen har medført åpning av områder av landet som ellers ville ha vært lukket. Mange havner, veier, jernbaner og bysamfunn er kun bygget pga. mineralutvinningen. En annen ringvirkning av mineralutvinningen er en ny høyteknologisk industri for utvikling av utstyr og dataprogrammer til bruk i utvinningen.

Kull ble oppdaget allerede 1797 ved Newcastle i New South Wales, og brytning startet 1804. Kullene er av høy kvalitet og ligger som et stort basseng under hele kystområdet fra Newcastle i nord til Wollongong i sør. Dette kullbassenget danner grunnlaget for den australske tungindustri. Steinkull finnes også i Queensland. Australia er verdens største eksportør av steinkull med en årsproduksjon på 254 mill. tonn (2000). I Latrobedalen i Victoria finnes en av verdens største forekomster av brunkull. Feltet drives som dagbrudd og skaffer billig energi til industrien og varmekraftverkene.

I 1961 ble det oppdaget nesten uuttømmelige forekomster av høyverdig jernmalm i Pilbara-området i Western Australia. Gruvene drives som dagbrudd, og malmen fraktes med jernbane til kysten med utskipning fra Dampier, Cape Lambert og Port Hedland. Her finnes også anlegg for pelletisering av malmen. Årsproduksjonen ligger på 167 mill. tonn (2000), og landet er sammen med Brasil verdens største eksportør.

I begynnelsen av 1960-årene ble det oppdaget store forekomster av bauxitt, og Australia er blitt verdens største produsent. De største forekomstene er Gove i Arnhem Land (Northern Territory), Weipa på nordvestkysten av Cape York Peninsula (Queensland) og Darling Ranges (Western Australia). Det finnes smelteverk for aluminium i Bell Bay (nær George Town) på Tasmania, Point Henry i Victoria og Kurri Kurri i New South Wales. Anlegg for aluminiumoksid ligger i Gladstone i Queensland og i Kwinana (nær Perth) i Western Australia.

Australia har vært en ledende produsent av bly og sink siden forekomstene i Broken Hill ble oppdaget i 1883. Malmen blir foredlet i Port Pirie i South Australia. Kobber utvinnes i Mount Isa i Queensland, hvor det finnes kobber- og blysmelteverk. Mangan, som er viktig for jern- og stålindustrien, blir eksportert og Australia er nå en av verdens største eksportører. Malmen kommer fra Groote Eylandt i Gulf of Carpentaria. I 1960-årene ble det funnet store forekomster av nikkelmalm rundt Kalgoorlie i Western Australia. Annen stor nikkelproduksent er Queensland.

Produksjonen av gull steg raskt i 1980-årene, og utvinnes bl.a. i Yilgarn-regionen (Kalgoorlie, Western Australia), ved Cobar (New South Wales), og på Tasmania. Australia er videre verdens største produsent i volum av diamanter og har 60 % av verdens påviste diamantressurser, samt store forekomster av safirer og opaler. Diamanter utvinnes bl.a. ved Argyle (Western Australia). En av verdens rikeste forekomster av opaler ligger i South Australia. Av andre mineraler utvinnes bl.a. uran (Alligator Rivers-området, Northern Territory), tinn, kobber, wolfram, antimon, magnesitt, titanmalm, asbest, zirkon og gips. Det satses mye på leting etter nye utvinnbare forekomster. Steder hvor utvinning er kommet igang etter 1990 inkluderer Olympic Dam i South Australia (kobber, uran, gull), Century (sink), Cannington (bly, sink, sølv) og Ernest Henry (kobber, gull) i Carpentaria–Mount Isa-regionen, Cadia og Ridgeway (gull, kobber) i New South Wales og Bronzewing (gull), Wallaby (gull) og Silver Swan (nikkel) i det såkalte Eastern Goldfields i Western Australia. Et område særlig rikt på en lang rekke mineraler er Murraybassenget som strekker seg inn i New South Wales, Victoria og South Australia.

Flere viktige olje- og naturgassfunn er gjort, og det er potensial for flere funn. For tiden foregår det meste av olje- og gassproduksjonen til havs på Carnarvonbassenget utenfor Onslow og Dampier i Western Australia. Andre forekomster av olje og gass er påvist lenger nord, inklusive et fellesprosjekt med Øst-Timor. Tradisjonelt har det viktigste utvinningsområdet vært Gippslandbassenget i den østlige delen av Basstredet som skiller Tasmania fra fastlandet, men her er imidlertid produksjonen på tilbakegang. Nye oppdagelser er gjort lenger vest. De påviste oljereservene er (2003) på 3,5 milliarder fat, og produksjonen s.å. var på 31,5 mill. tonn (730 000 fat per dag). Årsproduksjonen av naturgass er 34,5 milliarder m3 (2003).

Energiforsyningen er i hovedsak basert på kull og petroleum. Kullforekomstene er lett utvinnbare og derfor relativt billig. Denne energien har de siste 20 år frembrakt en rask vekst av energiintensiv industri. Vannkraften representerer 15 % av kraftproduksjonen (1999), og har særlig stor betydning på Tasmania. Størstedelen av vannkraften kommer fra utbyggingen av Snowy Mountains og Kiewa i det nordøstlige Victoria. I enkelte områder er bruken av fornybare energikilder, som solenergi, vindkraft m.m., utbredt.

Industrien fikk et stort oppsving under den annen verdenskrig, og ekspansjonen har fortsatt i tiden etter. I 5-årsperioden 1987–92 økte volumet i eksporten av industriprodukter med 13 % per år, og nådde i 1992 24 % av landets samlede eksport. Industrien stod i 2000 for 13 % av BNP og 13 % av sysselsettingen. De store steinkullforekomstene i New South Wales danner grunnlaget for en omfattende jern- og stålindustri. De viktigste sentrene for jern- og stålproduksjonen er Newcastle og Wollongong–Port Kembla, med sekundære sentre i Whyalla i South Australia og Kwinana ved Perth i Western Australia. Produksjonen av stål er fordoblet siden 1960-årene. Det finnes flere smelteverk for aluminium, bl.a. i George Town (Bell Bay) på Tasmania, i Port Henry i Victoria, Kwinana i Western Australia og i Gladstone i Queensland. Nær Hobart på Tasmania finnes det også smelteverk fot sink og ferromangan. Metallindustrien har skapt grunnlaget for en forholdsvis stor bilindustri (årsproduksjon 3,2 mill. biler i 1997), med fabrikker i Adelaide, Melbourne, Sydney og Perth.

En annen svært viktig industrigren er næringsmiddelindustrien, som er basert på foredling av landets jordbruksprodukter. For øvrig kjemisk industri, tekstilindustri og treforedling. Grafisk industri har i senere år vært i sterk vekst. De største industriområdene ligger omkring Sydney, Melbourne, Brisbane, Adelaide og Perth. Sydney dominerer maskinindustrien, mens Melbourne er førende i klesvarer, skotøy, tekstiler, trikotasje, strikkevarer og lærfremstilling.

Produksjon av en del viktige varer 2001

Mineraler og metaller
kull 301 000 000 t
jernmalm 170 999 000 t
nikkel 168 300 000 t
bauxitt 53 802 000 t
mangan 1 613 000 t
uran 7 578 000 t
gull 296 410 kg
tinn 9 146 000 t
Et utvalg industrivarer
Bomullstøyer 56 000 000 m²
Vevde ulltøyer 6 300 000 m²
Aluminium (ubearbeidet) 6 489 000 t
Råjern 6 489 000 t
Kjøtt og kjøttvarer 3 889 600 t
Tobakk og tobakksvarer 20 688 000 t
øl 1 768 000 l
sement 7 937 000 t

Australia har et lite overskudd i utenrikshandelen. Mineraler (kull, koks, jern, bly, sink, kobber, bauxitt og petroleumsprodukter) står for ca. 25 % av eksportverdien. Dernest følger ull (Australia leverer omtrent halvparten av all ull på verdensmarkedet), kjøtt og hvete. Importen omfatter maskiner, transportutstyr, kjemikalier, olje og oljeprodukter samt næringsmidler.

Storbritannia var tidligere den langt viktigste handelspartner, men dets andel av Australias utenrikshandel har gått betraktelig tilbake etter 1950-årene. Australia orienterer sin utenrikshandel mer og mer mot det amerikanske og asiatiske marked. Selv om andelen av bearbeidede produkter i eksporten har steget, er Australia fortsatt et i hovedsak råvareeksporterende land. Mens landbruksvarer og andre råvarebaserte produkter står for størstedelen av eksporten, preger bearbeidede varer (som kapitalvarer, transportprodukter og konsumvarer) importen.

60 % av eksporten går til Øst- og Sørøst-Asia hvorav Japan alene står for ca. 20 %. Andre viktige eksportmarkeder: USA, Singapore, New Zealand og EU-landene. Øst- og Sørøst-Asia stod for 40 % og USA for ca. 20 % av importen (2001).

Veinettet har en samlet lengde på drøye 800 000 km, hvorav ca. 40 % har fast dekke (2003). Lange avstander gjør at Australia har en av verdens høyeste utgifter per innbygger på vedlikehold av veinettet.

Jernbanenettet har en utstrekning på 40 000 km (inkl. 4150 km smalsporede baner tilknyttet sukkerrørdyrkingen i Queensland), noe som er lite i forhold til landets størrelse, men mye i forhold til folkemengden. Kapasiteten har vært forholdsvis lav, fordi sporvidden er ulik i de forskjellige delstatene. I 1946 ble det vedtatt at hele jernbanenettet skulle ombygges til en sporvidde på 1,43 m. Bl.a. ble det åpnet føderale linjer med standard sporvidde mellom Sydney og Melbourne i 1962, og den eneste transkontinentale jernbanelinjen, fra Brisbane til Perth, ble ferdig ombygd i 1969. Det aller meste av jernbanenettet er nå privatisert. I 2003 ble en jernbaneforbindelse mellom Alice Springs og Darwin ferdigstilt.

Luftfart. Et tett nett av flyruter omspenner hele kontinentet. Det fantes i 2002 261 flyplasser i Australia. Av disse betjener 12 internasjonal trafikk. De viktigste internasjonale lufthavner er Sydney, Melbourne, Brisbane, Adelaide og Perth.

Skipsfart. De viktigste havnebyene er Sydney, Melbourne, Newcastle, Brisbane, Port Kembla og Port Adelaide. Handelsflåten bestod 2002 av 622 skip med en total kapasitet på 1,9 mill. bruttotonn. Store deler av Australias utenrikshandel fraktes på utenlandske skip.

Utenrikshandel prosentvis fordelt på land 2001

Eksport Import
Japan 19,6 13,0
USA 9,7 18,9
Sør-Korea 7,7 4,0
New Zealand 5,7 3,9
Kina 5,2 8,4
Singapore 5,0 3,3
Taiwan 4,9 2,8
Storbritannia 3,9 5,3

Eksporten fordelt på hovedvaregrupper 2001 (prosentvis)

Råvarer og halvfabrikata (brensel unntatt) 19,7
herav metallholdige malmer og skrapjern 62,6
tekstilfibrer 23,7
Brenselstoffer 21,1
herav fast brensel (kull mv.) 43,0
flytende brensel (olje mv.) 43,1
Matvarer og levende dyr 16,8
herav kjøtt 28,7
korn og kornprodukter 26,9
Maskiner og transportutstyr 11,2
Kjemikalier 4,3

Importen fordelt på hovedvaregrupper 2001 (prosentvis)

Maskiner og transportutstyr 45,2
herav kontormaskiner og datautstyr 15,5
Veimaskiner og deler 26,8
Ferdigvarer 11,9
Kjemikalier og kjemiske produkter 12,0
Brenselstoffer 8,9
Matvarer og levende dyr 4

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.