Økonomi og næringsliv i Australia

Australia: Industri.

Av /Store norske leksikon ※.

Australia: Mineraler og energi.

Av /Store norske leksikon ※.

Iron Knob-gruven ligger ca. 70 km sørvest for Port Augusta i South Australia. Det har vært gruvedrift her siden 1880, og Iron Knob var Australias første gruve med kommersiell utvinning av jernmalm.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Australia har et høyt bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger som er høyere enn vesteuropeiske land som Sverige, Finland og Tyskland (IMF, 2021). Økonomisk aktivitet er i stor grad konsentrert til landets østkyst, der flesteparten av befolkningen bor. Delstaten New South Wales genererer om lag 35 prosent av Australias BNP.

Tradisjonelt har Australias økonomi vært basert på eksport av jordbruksprodukter. Siden andre verdenskrig har landet også utviklet seg til å bli en av verdens fremste eksportører av mineraler. Australias isolerte beliggenhet har til en viss grad hemmet industrialiseringen, men myndighetene har oppmuntret til en industrireising med det siktemål å redusere landets avhengighet av import. Siden 1960-årene har Australia oppnådd en balansert og avansert industristruktur.

Skogbruk

17 prosent av det australske fastlandet er skogkledd. Det hugges mest tømmer i de sørvestlige og sørøstlige delene av landet. Jarrah- og karriskogene gir det mest verdifulle tømmeret, og store furuplantasjer har også blitt anlagt. Det eksporteres en del hardvedtømmer, men landet må importere store mengder tømmer, tremasse, cellulose og papir.

Fiske

Fisket er av liten økonomisk betydning. Av størst verdi er fangsten av reker, hummer, havsnegler, tunfisk og muslinger. Det drives også en del akvakultur, med vekt på østers, reker og kreps.

Mineraler

Det mest dominerende trekk ved Australias næringsliv etter andre verdenskrig er utviklingen innenfor gruvedrift. Australia er i dag selvforsynt med de fleste viktige mineraler, og mineraleksporten utgjør cirka 35 prosent av landets totale eksportverdi. Australia er verdens største eksportør av kull, jernmalm, bly, rutil, sink og zirkon, nest største av gull og uran, og tredje største av aluminium. Landet har også verdens nest største forekomster av bauxitt, etter Guinea. Mineralutvinningen har medført åpning av områder av landet som ellers ville ha vært lukket. Mange havner, veier, jernbaner og bysamfunn er kun bygget på grunn av mineralutvinningen. En annen ringvirkning av dette er en ny, høyteknologisk industri for utvikling av utstyr og dataprogrammer til bruk i utvinningen.

Kull ble oppdaget allerede i 1797 ved Newcastle i New South Wales, og brytning startet i 1804. Kullet er av høy kvalitet og ligger som et stort basseng under hele kystområdet fra Newcastle i nord til Wollongong i sør. Dette kullbassenget danner grunnlaget for den australske tungindustrien. Steinkull finnes også i Queensland. I Latrobedalen i Victoria finnes en av verdens største forekomster av brunkull. Feltet drives som dagbrudd og skaffer billig energi til industrien og varmekraftverkene.

I 1961 ble det oppdaget nesten uuttømmelige forekomster av høyverdig jernmalm i Pilbara-området i Vest-Australia. Gruvene drives som dagbrudd, og malmen fraktes med jernbane til kysten med utskipning fra Dampier, Cape Lambert og Port Hedland. Her finnes også anlegg for pelletisering av malmen.

I begynnelsen av 1960-årene ble det oppdaget store forekomster av bauxitt, og Australia har blitt verdens største produsent. De største forekomstene er Gove i Arnhem Land (Nordterritoriet), Weipa på nordvestkysten av Cape York-halvøya (Queensland) og Darling Ranges (Vest-Australia). Det finnes smelteverk for aluminium i Bell Bay (nær George Town) på Tasmania, Point Henry i Victoria og Kurri Kurri i New South Wales. Anlegg for aluminiumoksid ligger i Gladstone i Queensland og i Kwinana (nær Perth) i Vest-Australia.

Australia har vært en ledende produsent av bly og sink siden forekomstene i Broken Hill ble oppdaget i 1883. Malmen blir foredlet i Port Pirie i South Australia. Kobber utvinnes i Mount Isa i Queensland, hvor det finnes kobber- og blysmelteverk. Australia er nå verdens tredje største produsent av mangan, som er viktig for jern- og stålindustrien. Malmen kommer fra øya Groote Eylandt i Carpentariabukta. I 1960-årene ble det funnet store forekomster av nikkelmalm rundt Kalgoorlie i Vest-Australia. En annen stor nikkelprodusent er Queensland.

Produksjonen av gull steg raskt i 1980-årene, og utvinnes blant annet i Yilgarn-regionen (Vest-Australia), ved Cobar (New South Wales) og på Tasmania. Tidligere var Argyle-gruven i Vest-Australia verdens største produsent av diamanter, men gruvedriften opphørte i 2020. En av verdens rikeste forekomster av opaler ligger i Sør-Australia. Av andre mineraler utvinnes blant annet uran (Alligator Rivers-området, Nordterritoriet), tinn, kobber, wolfram, antimon, magnesitt, titanmalm, asbest, zirkon og gips. Det satses mye på leting etter nye utvinnbare forekomster. Steder hvor utvinning er kommet i gang etter 1990 inkluderer Olympic Dam i Sør-Australia (kobber, uran, gull), Century (sink), Cannington (bly, sink, sølv) og Ernest Henry (kobber, gull) i Carpentaria–Mount Isa-regionen, Cadia og Ridgeway (gull, kobber) i New South Wales og Bronzewing (gull), Wallaby (gull) og Silver Swan (nikkel) i det såkalte Eastern Goldfields i Vest-Australia. Et område særlig rikt på en lang rekke mineraler er Murraybassenget som strekker seg inn i New South Wales, Victoria og Sør-Australia.

Leting og produksjon av olje og naturgass er hovedsakelig basert i Vest-Australia. For tiden foregår det meste av olje- og gassproduksjonen til havs på Carnarvonbassenget utenfor Onslow og Dampier (Vest-Australia). Andre forekomster av olje og gass er påvist lenger nord, inklusive et fellesprosjekt med Øst-Timor. Tradisjonelt har det viktigste utvinningsområdet vært Gippslandbassenget i den østlige delen av Bass-sundet som skiller Tasmania fra fastlandet, men her er produksjonen på tilbakegang. Nye oppdagelser er gjort lenger vest. Med produksjon av flytende naturgass (LNG), råolje og kondensat gir Australia et lite, men betydelig bidrag til verdens olje- og gassforsyning. I takt med økende global etterspørsel er eksportvolumet av LNG tredoblet siden 2008, og Australia har nylig forbigått Qatar som verdens største LNG-eksportør (Statista, 2020).

Energi

Energiforsyningen er i hovedsak basert på kull og petroleum, men de seneste årene har Australia også hatt et skifte mot fornybare energikilder som solenergi og vindkraft. I 2020 utgjorde fornybar energi 27,7 prosent av den totale energiforsyningen produsert i landet (Clean Energy Council Australia, 2021).

Kullforekomstene er lett utvinnbare og derfor relativt billige. Denne energien har de siste 20 årene frembrakt en rask vekst av energiintensiv industri. I 2017 var landets samlede produksjon av elektrisk energi 247 TWh, hvorav 85 prosent var basert på fossile energikilder. Landets kullkraftverk sto for 60 prosent av produksjonen, mens 22 prosent kom fra gasskraftverk.

Vannkraft, som har særlig stor betydning på Tasmania, utgjorde 5,6 prosent av kraftproduksjonen i 2017. Størstedelen av vannkraften kommer fra utbyggingen av Snowy Mountains og Kiewa i det nordøstlige Victoria.

Industri

Produksjonsindustrien fikk et stort oppsving under andre verdenskrig, nådde en topp på 1960-tallet med 25 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, og har siden falt til litt under ti prosent. I femårsperioden 1987–1992 økte volumet i eksporten av industriprodukter med 13 prosent per år, og hadde i 1992 nådd 24 prosent av landets samlede eksport. De store steinkullforekomstene i New South Wales danner grunnlaget for en omfattende jern- og stålindustri. Metallindustrien skapte grunnlaget for en relativt stor bilindustri som nådde sin topp på 1970-tallet. De viktigste sentrene for jern- og stålproduksjonen er Newcastle og Wollongong–Port Kembla, med sekundære sentre i Whyalla i Sør-Australia og Kwinana ved Perth i Vest-Australia. Produksjonen av stål er fordoblet siden 1960-årene. Det finnes flere smelteverk for aluminium, blant annet i George Town, i Port Henry i Victoria, ved Kwinana og i Gladstone i Queensland. Nær HobartTasmania finnes det også smelteverk for sink og ferromangan.

En annen viktig industrigren er næringsmiddelindustrien, som er basert på foredling av landets jordbruksprodukter. For øvrig finnes kjemisk industri og treforedling. Fram til handelsliberaliseringen på midten av 1980-tallet hadde Australia også en stor tekstilindustri. I dag utføres det meste av tekstilproduksjonen til australske selskaper i Asia. De største industriområdene ligger omkring Sydney, Melbourne, Brisbane, Adelaide og Perth.

Utenrikshandel

Australia er en eksportnasjon med overskudd i handelsbalansen. Mineraler står for cirka 35 prosent av eksportverdien. Australias ti største eksportvarer, rangert etter verdi, var i 2018–2019 jernmalm, kull, naturgass, utdanningsrelaterte tjenester, reiselivstjenester, gull, aluminium, storfekjøtt, råolje og kobbermalm (ATIC, 2020). Importen omfatter maskiner, transportutstyr, kjemikalier, olje og oljeprodukter samt næringsmidler.

Storbritannia var tidligere den viktigste handelspartneren, men dets andel av Australias utenrikshandel har gått betraktelig tilbake etter 1950-årene. Siden har Australia orientert sin utenrikshandel mer mot det amerikanske og asiatiske markedet. Kina er Australias største handelspartner for både eksport og import; 39 prosent av alle eksportvarer i 2019–2020 ble sendt til Kina (ABS, 2020). Japan er Australias nest største eksportmarked, etterfulgt av Sør-Korea, Singapore, India, USA, Taiwan og New Zealand. Av den totale handelen utgjør Asia 66 prosent av handelsmarkedet, etterfulgt av Europa, Amerika og Oseania (dominert av New Zealand).

Australia er i hovedsak et råvareeksporterende land. Blant annet er Australia en av verdens største ullprodusenter: rundt 25 prosent av all ubearbeidet ull som selges på verdensmarkedet er produsert i Australia. Mens landbruksvarer og andre råvarebaserte produkter står for størstedelen av eksporten, preger bearbeidede varer (som kapitalvarer, transportprodukter og konsumvarer) importen.

Samferdsel

Vei

Motorveier forbinder delstatenes hovedsteder til hverandre og til andre større byer. Det totale veinettet har en samlet lengde på over 823 000 kilometer, hvorav cirka 40 prosent har fast dekke. Lange avstander gjør at Australia har blant verdens høyeste utgifter per innbygger til vedlikehold av veinettet.

Jernbane

Jernbanenettet i Australia er i hovedsak statseid. Passasjertransporten omfatter et større pendlernettverk i de største hovedstatsbyene, og den australske gruvesektoren er avhengig av jernbane for å transportere eksportprodukter til landets havner. I alt har jernbanenettet en utstrekning på 40 064 kilometer (inkludert cirka 4000 kilometer smalsporede baner tilknyttet sukkerrørdyrkingen i Queensland), noe som er lite i forhold til landets størrelse, men mye i forhold til folkemengden.

Kapasiteten har vært forholdsvis lav, fordi sporvidden er ulik i de forskjellige delstatene (normalspor, bredspor og smalsporet). En langsom ombygging av hele jernbanenettet til normalspor har funnet sted siden 1930-tallet, og i 1995 ble alle hovedstedene på det australske fastlandet forbundet med standardisert sporvidde. Blant annet ble det åpnet føderale linjer med normalspor mellom Sydney og Melbourne i 1962, og Indian Pacific, den transkontinentale jernbanen fra Sydney til Perth, ble ferdig ombygd i 1969. I 1980 ble hele jernbanestrekningen fra Adelaide til Alice Springs ombygd til normalspor, og i 2004 åpnet en forlengelse fra Alice Springs til Darwin.

Luftfart

Et tett nett av flyruter omspenner hele kontinentet. Det finnes over 300 flyplasser i Australia, av disse betjener 13 internasjonal trafikk. De viktigste internasjonale lufthavnene er Sydney, Melbourne, Brisbane, Adelaide og Perth.

Skipsfart

De største og viktigste havnene i Australia er Brisbane, Sydney, Fremantle og Melbourne, Port Hedland og Dampier i Vest-Australia, Darwin, Adelaide og Newcastle. 99 prosent av Australias utenrikshandel fraktes via sjøveien. Den australske handelsflåten er relativt liten, med 143 registrerte handelsfartøy i 2016–2017 (BITRE, 2019). Mange australske selskaper har de siste 20–30 årene faset ut det australske handelsflagget til fordel for bekvemmelighetsflagg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg