Christina Ellen Stead var en australsk forfatter. Hun utgav novellesamlingen The Salzburg Tales (1934, Salzburg-fortellingene), skrevet etter mønster av Boccaccios Il Decamerone, og posthumt utkom Ocean of Story: The Uncollected Stories of Christina Stead (1985, Hav av fortelling: Usamlede historier av Christina Stead).

Hun skrev også en rekke romaner, blant annet Seven Poor Men of Sydney (1934, Sju fattige menn av Sydney), om innvandrergrupper i Sydney i 1920-årene. Stead bodde mange år i utlandet, blant annet i Frankrike, USA og Storbritannia, og ga levende og ofte satiriske skildringer av livet i disse landene, spesielt for kvinner i alle aldre, blant annet i The Beauties and the Furies (1936), House of All Nations (1938, Hus av alle nasjoner), For Love Alone (1944, For kjærlighet alene), Letty Fox: Her Luck (1946, Letty Fox: Hennes hell), En kopp te og en prat (Orginaltittel: A Little Tea, A Little Chat, 1948, norsk oversettelse, 1983), Cotter's England (1966) og I'm Dying Laughing (Jeg dør leende, utgitt posthumt i 1986).

Som hovedverk regnes den selvbiografiske romanen om en dysfunksjonell familie, The Man Who Loved Children (1940, Mannen som elsket barn). Stead var lenge neglisjert av kritikere og lesere, men i dag regnes hun som en betydelig, både australsk og internasjonal forfatter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.