rutil

Rutilnåler i kvarts, Hardangervidda. Foto: P. Aas, Naturhistorisk museum, UiO.

av . Begrenset gjenbruk
Rutil og hornblende fra Akeland, Aust Agder. 
Rutil av . Gjengitt med tillatelse

Rutil, mineral som består av titandioksid, TiO2. Inneholder vanligvis et par prosent jern og har da oftest en rød eller brun farge. Rent titandioksid er hvitt.

Faktaboks

Uttale
rutˈil
Etymologi
av latin ‘gulrød’

Rutil har stor hardhet, høy densitet, submetallisk diamantglans og høy lysbrytning. Nettverklignende tvillingdannelser av nålformede krystaller kalles sagenitt. Rutilnåler finnes ofte innesluttet i kvarts (rutilkvarts, blåkvarts, rosenkvarts). To andre og sjeldnere mineraler har samme sammensetning, men forskjellig struktur: anatas og brookitt (se polymorfi).

Utbredelse, utvinning

Rutil er meget utbredt som aksessorisk mineral i magmatiske og metamorfe bergarter og kan dessuten finnes anriket i sandavleiringer. Forekommer i større mengder flere steder i Sør-Norge på forekomster knyttet til gabbroer. Rundt 1900 var det drift i en rekke mindre gruver i strøket Bamble–Kragerø–Gjerstad–Risør–Tvedestrand. Rutil har også vært utvunnet fra plagioklasbergarten kragerøitt (Lindvikskollen ved Kragerø). I den senere tid har det også vært interesse for utvinning av rutil fra eklogitt i Sunnfjord, der det opptrer som underordnet bestanddel sammen med granat og andre mørke mineraler.

Anvendelse

Rutil brukes til fremstilling av porselensfarger, titanmetall og diverse titanforbindelser, men ellers utgjør ilmenitt den viktigste titanmalm. Klare rutilkrystaller fremstilles kunstig og anvendes som smykkesten (handelsnavn 'titania').

Egenskaper

Kjemisk formel TiO2
Hardhet 6–6½
Densitet 4,2 g/cm3
Krystalliserer tetragonalt

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg