Jordbruk i Australia

Australia. Store deler av landet byr på brukbare beiteforhold for sau og sauehold er en viktig næringsvei i Australia.

Australia, sauer
Av /※.

Australia. Store deler av landet byr på brukbare beiteforhold for sau og sauehold er en viktig næringsvei i Australia.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske utgjorde 2,1 prosent av Australias bruttonasjonalprodukt i 2019. Rundt 60 prosent av landbruksproduktene eksporteres, og disse står for om lag 13 prosent av Australias eksportinntekter.

Inntil 1950 bidro jordbruket med over 80 prosent av eksportinntektene, men dets relative betydning er redusert i takt med industrialisering og postindustrialisering av landet. Driftformene i jordbruket er meget moderne, med store driftsenheter. Det australske kontinent er i utgangspunktet dårlig tilrettelagt for jordbruk. Svært få områder har godt jordsmonn. Det meste av jorden er næringsfattig hvilket betinger høy bruk av kunstgjødsel for dyrking. Australia er også det tørreste kontinentet (etter Antarktis). Varme somre med sterkt sollys gjør at regn fort fordamper (evaporerer). I tillegg varierer regnet kraftig fra år til år hvilket gjør bruk av grunnvann og irrigasjonsanlegg viktige. I nord hvor somrene er relativt fuktige, drives kvegdrift i innlandet og dyrking av sukker og tropiske frukter i kystområdene. I sør hvor somrene er langt tørrere, favoriseres hvete- og annen korndyrking, sauehold samt kveghold for melkeproduksjon (i høyere våtere områder) og noe kjøttproduksjon. Til tross for de tøffe forholdene regnes jordbruket å disponere 60 prosent av landarealet. Det meste av dette er imidlertid beitemark, som ikke alltid er i bruk, eller det kan ligge brakk. Under 10 prosent av landarealet brukes til dyrking av vekster.

Åkerbruket er best utbygd i sørøst. Hvete er den viktigste veksten, unntatt på Tasmania, og en betydelig del av hveten eksporteres. Hovedområdet for hvetedyrking ligger der nedbøren er 350–750 millimeter i året i området som kalles «hvetebeltet». På vestsiden av Great Dividing Range strekker hvetebeltet seg fra det sentrale Queensland og ned gjennom New South Wales, Victoria og Sør-Australia. I Vest-Australia fortsetter hvetebeltet rundt den sørvestlige delen av delstaten og et stykke nordover langs vestkysten. Hvetedyrkingen er i økende grad blitt integrert med sauehold og dyrking av andre vekster. Av andre kornslag dyrkes bygg, havre, mais og litt ris. Viktigste frukter er bananer, appelsiner og epler. I det fuktigere klimaet i nord dyrkes det tropiske frukter og sukkerrør. Dessuten dyrkes bomull, grønnsaker og store mengder annen frukt. Druedyrking og fremstilling av vin utgjør den femte største eksportindustrien i landbruksnæringen (2019). Oljevekster har fått økende betydning etter 1990.

Husdyrholdet er av større økonomisk betydning enn åkerbruket. Det holdes mest sau og storfe, men det er også et betydelig og intensivt fjærfe- og grisehold. Australia er verdens fremste produsent av ull. Den australske merinosauen er et resultat av flere århundrer med avl, og praksisen med mulesing (fjerning av hudfolder ved lammets endetarm for å unngå at insektlarver legger egg i foldene) har skapt internasjonale protester fra dyrevernsorganisasjoner. Sauebestanden er størst i New South Wales, Vest-Australia og Victoria. Storfeholdet foregår i mer nedbørrike strøk i den østlige og sørøstlige del av landet og i Nordterritoriet. Størstedelen av storfebestanden ales opp til slakt, men i tettbefolkede strøk i sørøst legges hovedvekten på melkeproduksjon. 60 prosent av melken og meieriproduktene kommer fra Victoria, hvor særlig Gippsland er et kjent melkeproduksjonsområde.

Største eksportvarer

Kina er den desidert største importøren av australske landbruksprodukter, etterfulgt av Japan. Landbrukets ti største eksportvarer i 2015:

Varer % av total eksport
Storfekjøtt 16,6
Hvete 10,9
Annet kjøtt 8
Ull 6,8
Alkoholholdige drikkevarer 5,8
Sukker, melasse og honning 5,2
Grønnsaker 5,1
Meieriprodukter 5
Levende dyr (unntatt sjømat) 4,2
Frukt og nøtter 3,9

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg