Australia. Store deler av landet byr på brukbare beiteforhold for sau og sauehold er en viktig næringsvei i Australia.

edhor/iStockphoto (web) B (bok). begrenset

Primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske bidrog i 1999 med 3 % av BNP og sysselsatte i 2001 5 % av yrkesbefolkningen. Inntil 1950 bidrog jordbruket med over 80 % av eksportinntektene, men dets relative betydning er redusert i takt med industrialiseringen av landet. Driftformene i jordbruket er meget moderne, med store driftsenheter. Det australske kontinent er i utgangspunktet dårlig tilrettelagt for jordbruk. Svært få områder har godt jordsmonn. Det meste av jorden er næringsfattig hvilket betinger høy bruk av kunstgjødsel for dyrking. Australia er også det tørreste kontinentet (etter Antarktis). Varme somrer med sterkt sollys gjør at regn fort fordamper (evaporerer). I tillegg varierer regnet kraftig fra år til år hvilket gjør bruk av grunnvann og irrigasjonsanlegg viktige. I nord hvor somrene er relativt fuktige, drives kvegdrift i innlandet og dyrking av sukker og tropiske frukter i kystområdene. I sør hvor somrene er langt tørrere, favoriseres hvete- og annen korndyrking, sauehold samt kveghold for melkeproduksjon (i høyere våtere områder) og noe kjøttproduksjon. Til tross for de tøffe forholdene regnes jordbruket å disponere 60 % av landarealet. Det meste av dette er imidlertid beitemark, som ikke alltid er i bruk, eller det kan ligge brakk. Under 10 % av landarealet brukes til dyrking av vekster.

Åkerbruket er best utbygd i sørøst. Hvete er den viktigste veksten, unntatt på Tasmania, og en betydelig del av hveten eksporteres. Hovedområdet for hvetedyrking ligger der nedbøren er 350–750 mm i året i området som kalles 'hvetebeltet'. På vestsiden av Great Dividing Range strekker 'hvetebeltet' seg fra det sentrale Queensland og ned gjennom New South Wales, Victoria og South Australia. I Western Australia fortsetter 'hvetebeltet' rundt den sørvestlige delen av delstaten og et stykke nordover langs vestkysten. Hvetedyrkingen er i økende grad blitt integrert med sauehold og dyrking av andre vekster. Av andre kornslag dyrkes bygg, havre, mais og litt ris. Viktigste frukter er bananer, appelsiner og epler. I det fuktigere klimaet i nord dyrkes det tropiske frukter og sukkerrør. Dessuten dyrkes bomull, tobakk, grønnsaker og store mengder annen frukt. Australia har også en ganske stor produksjon av vin. Oljevekster har fått økende betydning etter 1990. Husdyrholdet er av større økonomisk betydning enn åkerbruket. Det holdes mest sau (119 mill. 2000) og storfe (28 mill.), men det er også et betydelig og intensivt fjærfe- og grisehold. Australia er verdens fremste produsent av ull. Sauebestanden (som nådde en topp på 180 mill. i 1970) er størst i New South Wales, Western Australia og Victoria. Storfeholdet foregår i mer nedbørrike strøk i den østlige og sørøstlige del av landet og i Northern Territory. Størstedelen av storfebestanden ales opp til slakt, men i tettbefolkede strøk i sørøst legges hovedvekten på melkeproduksjon. 60 % av melken og meieriproduktene kommer fra Victoria, hvor særlig Gippsland er et kjent melkeproduksjonsområde.

Produksjon av viktige vekster 2001

tonn
Ull 1024 000
Hvete 23 760 000
Bomull (frø) 968 000
Bomull (renset råbomull) 684 000
Bygg 7 459 000
Sukkerrør 31 228 000
Druer 1 551 000
Poteter 1 250 000
Bananer 275 000
Epler 290 000
Appelsiner 624 000
Ris 1 760 000

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.