Australias politiske system

Australias lovgivende makt ligger i forbundsparlamentet, som består av et senat og et representanthus. Begge velges i alminnelige valg.

Senatet, som består av 76 senatorer – tolv fra hver av de seks delstatene, to fra Northern Territory og to fra Australian Capital Territory – velges ved en form for forholdstallsvalg for seks år og slik at halvparten av senatet fornyes hvert tredje år.

Representanthuset velges for tre år ved flertallsvalg i enmannskretser. Dets sammensetning skal være proporsjonal med delstatenes befolkningstall, men ingen av de opprinnelige seks statene skal ha mindre enn fem representanter; også territoriene er representert. Representanthuset skal tilnærmet ha dobbelt så mange medlemmer som senatet, og har (fra 2005) 150.

Stemmerettsalderen er 18 år. Det har fra 1925 vært stemmeplikt. Hvis det oppstår en langvarig konflikt mellom senatet og representanthuset, kan begge kamre oppløses.

Formelt ligger den utøvende makt hos den britiske monarken, som representeres av en generalguvernør. Denne assisteres av et utøvende råd (Executive Council), som er ansvarlig overfor parlamentet. Alle statsråder er automatisk medlemmer av det utøvende rådet. I realiteten blir alle avgjørelser tatt i kabinettet, som ledes av statsministeren. Kabinettsvedtak trer i kraft når de er behandlet i det utøvende råd. Forbundsstaten har myndighet over blant annet handel, transport, finanser, bankvesen, valuta, forsvar, utenrikspolitikk og trygdevesen.

Alle områder som ikke er nevnt i forfatningen hører inn under delstatenes myndighetsområde. En forbundslov har gjennomslagskraft overfor en delstatslov. Forslag til endring av forfatningen skal legges ut til folkeavstemning. For å kunne vedtas må et endringsforslag støttes av et flertall av delstatene og av et velgerflertall. Hver av de seks delstatene er styringsmessig organisert som forbundsstaten med en guvernør, et parlament med over- og underhus (med unntak av Queensland, hvor overhuset ble avskaffet i 1922), en regjering under ledelse av en førsteminister, samt et utøvende råd. Blant delstatenes viktigste funksjoner er undervisning, helsestell, rettsvesen og politi.

Australsk politikk domineres av tre partier: det fagforeningsallierte Arbeiderpartiet, det høyreorienterte Liberale parti og Det nasjonale parti, som er et landbruksorientert parti. De to sistnevnte partiene har ofte samarbeidet.