New South Wales

Delstaten består av tre naturlige hovedområder: det nedbørfattige slettelandet i vest som omfatter ²/₃ av arealet, fjellkjeden Great Dividing Range og det smale kystlandet i øst. Slettelandet dreneres av elven Murray og dens bielv Darling. En del galleriskog langs elvene, men ellers steppevegetasjon, og lengst i nordvest ørken. Ved foten av fjellandet, hvor det er større nedbør og god tilgang på vann, vokser eukalyptus.

Fjellkjeden består av platåer atskilt av forkastningslinjer og inkluderer platålandet New England i nord, Blue Mountains vest for Sydney, samt Snowy Mountains i sør med Australias høyeste fjell Mount Kosciusko (2229 moh.). Østsiden av platåene er gjennomskåret av dype kløfter med tett regnskog i nord. Kystlandet er smalt, unntatt lengst i nord og rundt Sydney.

Nordkysten har subtropisk klima mens sørkysten har kjøligere klima. Nesten hvert år rammes delstaten av skogbranner. En skogbrann i 1994 ødela 800 000 hektar med skog og rammet forsteder til Sydney. En skogbrann i 2013 var den verste i delstaten på 50 år. Lord Howe Island er av vulkansk opprinnelse, skogkledd og med høyeste topp 875 moh.

33 % av landets befolkning bor i New South Wales (2004). Siden 1986 har folketallet vokst svært raskt med rundt 7 % per år, bl.a. grunnet høy innvandring fra asiatiske land. 134 900 (2001) identifiserer seg som tilhørende urbefolkningen aboriginerne og Torres Strait Islander-folket. Det tilsvarer 29 % av Australias urbefolkning. I New South Wales kaller mange av aboriginerne seg for koori. Det meste av befolkningen er bosatt i byer langs kysten. De største byområder (innb. 2004) er hovedstaden Sydney (4 232 100), Newcastle (479 700), Wollongong (263 100), og Tweed ved grensen mot Gold Coast i Queensland.

New South Wales har et velutviklet næringsliv. Langs kysten nord for Sydney dyrkes sitrusfrukt, ris, sukkerrør og bananer. Sør for Sydney holdes store buskaper med melkekyr, og det dyrkes frukt, og grønnsaker. Langs elvene i vest har overrislingsanlegg skapt rike jordbruksområder. I overgangssonen mellom fjellene og det vide slettelandet dyrkes hvete og det drives et intensivt saue- og storfehold. Vin produseres flere steder, bl.a. i Hunter Valley innenfor Newcastle. I Sydney–Newcastle-området (Sydney Basin) brytes store mengder kull. Ellers brytes kobber og gull (Northparkes og Cadia Ridgeway), bly (Broken Hill og Endeavour), jernmalm, ilmenitt, sink, bly og sølv.

Industrien er sterkt konsentrert til Wollongong–Sydney–Newcastle-området og omfatter jern, stål, maskiner og utstyr, kjøretøyer, næringsmidler, tekstiler, konfeksjon og lærvarer, kjemikalier, glass og trevarer. Skipsverft og flyindustri. Delstaten har et godt utbygd vei- og jernbanenett. Australias viktigste internasjonale flyplass ligger ved Sydney. De viktigste havnene er Sydney, Newcastle, Port Kembla og Botany Bay.

James Cook kom til New South Wales 1770, og 1788 ble den første britiske koloni grunnlagt i Botany Bay sør for Sydney. Landet ble brukt som straffekoloni inntil 1851, da det ble funnet gull, og en frivillig masseinnvandring satte inn. Opprinnelig omfattet landet hele Australia, men etter hvert som koloniseringen bredte seg, ble de andre statene skilt ut. Etter forfatningen 1901 har det et parlament med to kamre og en guvernør med sin regjering. I fjellandet sør for Sydney er det utskilt et forbundsterritorium med forbundshovedstaden Canberra.

• Australia
• Australias historie