Inntil den europeiske kolonisering av Australia levde den opprinnelige befolkning på et kulturtrinn som nærmest tilsvarer den senere del av eldre steinalder (mesolitikum) i Europa og Asia. Metall, jordbruk, husdyr og leirkarfremstilling var helt ukjent; folkene levde utelukkende på jeger-fisker-sanker-stadiet, og redskapene ble fremstilt av stein, ben, tre, fibere og bark. Studiet av redskaper, levevis, religiøse forestillinger og sosial ordning er på mange punkter viktig for forståelsen av samfunnsforholdene i forhistoriske steinalderkulturer i Europa.

Studiet av selve Australias forhistorie ble likevel først tatt systematisk opp på en vitenskapelig basis i årene etter den annen verdenskrig. Storparten av materialet er tilfeldige overflatefunn som er samlet opp fra gamle leir- og boplasser. Tallrikest er funnstedene langs øst- og sørøstkysten, her er også serier av såkalte kjøkkenmøddinger med rester av innsankede skalldyr og redskaper av stein og ben. I innlandet finnes ofte bostedsrester i hellere; i enkelte av disse har man funnet tegninger og malinger av en enkel og oftest sterkt stilisert karakter. Ingen steder er man imidlertid kommet over større kulturlag på boplassene; man har derfor ingen stratigrafiske bevis for en aldersforskjell mellom funnene.

Karakteristisk for den australsk-tasmanske redskapsindustrien i forhistoriske funn er den store variasjon av enkle, tilhugne former som tilsvarer dem man ellers i Asia, Europa og Afrika finner helt fra paleolittisk til neolittisk tid. De lokale ulikheter skyldes for en del det uensartede redskapsmateriale som var tilgjengelig på forskjellige steder. Mest brukt er flint, kvarts og harde steinslag, fra rullestein og løse blokker; regulære steinbrott er også funnet i New South Wales på østkysten. Blant de mest primitive former er noen funn av kvartsredskaper i Sentral-Australia som nærmest ligner de såkalte eolitter fra den eldste steinalder i Europa og Asia. Videre finnes enkle håndredskaper av tilhugget strandstein; vanligst er likevel skiveformede skrapere til forskjellig bruk, og en rekke typer av flekker, kniver, spyd- og pilespisser. De kan ha likhet med asiatisk-europeiske former av paleolittisk (moustérien, solutréen og aurignacien) eller mesolittisk karakter (mikrolitter). Slipte steinøkser er likevel vanlige i funnene, de er til dels av mer spesielle former, som ellers finnes i Indonesia og Indokina.

I de fleste funnene forekommer former av eldre og yngre karakter sammen; det viser at eldre redskaps- og samfunnsformer holdt seg levende ved siden av nyere. Man har foreløpig ikke sikre holdepunkter for å bestemme alderen på den australske kultur. Bosteder med redskaper av en tilsynelatende mer primitiv karakter (kartakulturen) er tydeligvis beslektet med indokinesiske og malayiske steinalderkulturer av yngre paleolittisk og mesolittisk preg. En rekke av de mest karakteristiske flekkeredskapene (eloueroskrapere, bondi-spisser) og likeledes sliping av steinøkser synes å være yngre elementer og skyldes senere impulser fra Malaya og Indonesia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.