Vest-Australia

Ørkenlandskap i Western Australia.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fra Pilbara-regionen i nordvestlige del av delstaten.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Vest-Australia er Australias største delstat. Delstaten omfatter den tredjedelen av landets areal som ligger vest for 129° østlig lengde, i alt 2 527 013 km2, og har 2 667 130 innbyggere (2020). Vest-Australia har kyst til Indiahavet i nord, vest og sør, i øst grense til Sør-Australia og Nordterritoriet. Hovedstad og største by er Perth.

Faktaboks

Uttale
wˈestən åstrˈeiljə
Også kjent som
Western Australia

Natur

Med unntak av områdene i sørvest og nordvest består mesteparten av delstaten av ørken og halvørkenområder: Nullarbor-sletta ('treløs slette') i sørøst, Victoriaørkenen og Gibsonørkenen i midten, og Store sandørken i nordvest. I sørvest gir et middelhavsklima med varme, tørre somre og milde, fuktige vintre et mer grønt preg, hvor landskapet innenfor en smal kystslette går over i et platåland. I disse områdene finnes delstatens eneste skogsområder. Det tropiske området Kimberley lengst i nord har savannelandskap med hete, fuktige somre og varme, tørre vintre. Høyeste punkt er Mount Meharry (1245 meter over havet) i Pilbaraområdet i nordvest.

Befolkning

Befolkningen består av immigranter (og deres etterkommere) fra en rekke europeiske og asiatiske land samt fra Sør-Afrika. Australske urfolk (aboriginere og Torres Strait Islander-folk) utgjør 3,1 prosent av befolkningen (75 978). Bosetningen er i stor grad konsentrert til det sørvestlige området hvor hovedstadsmetropolen Perth har 2 125 114 innbyggere (ABS, 2020).

Næringsliv

Økonomien er eksportorientert, drevet av utvinning og prosessering delstatens naturressurser. Vest-Australia er verdens største produsent av jernmalm. Andre viktige eksportvarer er petroleum, gull, alundum (bearbeidet bauxitt), nikkel, hvete, kobber, litium, kjemikalier og malmmineraler.

Det viktigste jordbruksproduktet er hvete, som dyrkes i det såkalte «hvetebeltet» som strekker seg nordover fra kystområdene lengst i sørvest til innlandet litt nord for Perth. Det dyrkes også havre, bygg og gress til fôrproduksjon, epler, pærer, appelsiner og druer. Av stor økonomisk betydning er også sauehold og kvegdrift. Utenfor kysten drives fiske hvor særlig hummerfangsten er av stor økonomisk betydning.

De største eksportinntektene kommer fra mineralutvinning; særlig gull, jernmalm og naturgass. Jernmalmen og naturgassen produseres hovedsakelig i Pilbara-området i nordvest. Utenfor kysten finnes reserver av både naturgass og råolje. Eksport av naturgass fra feltet North West Shelf kom i gang i 1989. Industriområdet Kwinana, sør for Perth, har landets største oljeraffineri. Industrisektoren er hovedsakelig lokalisert i nordvest. De viktigste industrigrenene er knyttet til utvinning og bearbeiding av råvarene, som aluminium- og nikkelverk, produksjon av gruveutstyr og andre metallvarer, og bearbeiding av landbruksprodukter og marine produkter. Store plantasjer av sandeltre utnyttes til fremstilling av sandeltreolje. Området rundt elven Margaret er et senter for fremstilling av kvalitetsvin. Turisme er en vekstnæring. På grunn av den isolerte beliggenheten er luftfarten viktig for samferdselen.

Historie

Aboriginere var godt etablert i hele Vest-Australia da europeere ved et uhell ankom kysten underveis til Batavia (dagens Jakarta) tidlig på 1600-tallet. Den første britiske straffekolonien ble anlagt ved Albany i 1826. Vest-Australia ble først administrert av New South Wales før den i 1831 ble utskilt som en egen koloni. Da Australia ble etablert som en føderasjon i 1901 ble Vest-Australia en delstat. Folketallet var 29 708 i 1881, og steg på grunn av gullfunnene (fra 1885) til 184 124 i 1901 og 332 732 i 1921. Etter andre verdenskrig kom en stor tilstrømming av migranter, nesten alle fra Europa.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg