Norfolkøya

Artikkelstart

Norfolkøya er et ytre territorium i Australia, beliggende i det sørvestlige Stillehavet mellom New Zealand og Ny-Caledonia, cirka 1400 kilometer øst for Brisbane. Territoriet består av Norfolkøya, som er 35 km2 og har 1748 innbyggere (2016), samt to små ubebodde øyer, Phillip Island og Nepean Island. Hovedstaden er Kingston.

Faktaboks

Uttale
nˈå:fək ˈailənd
Også kjent som

Norfolk Island

Flagg

Norfolkøya er fruktbar og av vulkansk opprinnelse. Terrenget er svært kupert; høyeste punkt er Mount Pitt, 318 meter over havet. Av lokal vegetasjon må nevnes norfolkgran (stuegran), som kan bli nesten 60 meter høyt og tre meter i diameter. Det eviggrønne treet pryder Norfolkøyas flagg.

Befolkningen består dels av øyboere relokalisert fra den overbefolkede Pitcairnøya i 1856 (etterkommere etter mytterister fra Bounty og tahitiske kvinner), og dels av innflyttere fra Australia, New Zealand og Storbritannia. Offisielle språk er engelsk og det tradisjonelle kreolspråket norfuk. Turisme er Norfolkøyas viktigste næringsvei. Ellers produseres palmefrø, korn, grønnsaker og frukt.

Norfolkøya var ubebodd inntil den ble oppdaget av James Cook i 1774. Øya ble brukt som straffekoloni i fra 1788 til 1814, og igjen fra 1825 til 1855. Fra 1856 var den styrt av pitkairnere, som etablerte den første sivile bosettingen på øya. I 1914 ble Norfolkøya overdratt fra Storbritannia til Australia som et oversjøisk territorium.

I 1979 ble Norfolkøya innrømmet begrenset selvstyre. En lovgivende forsamling på ni medlemmer og et utøvende organ styrte det meste av øyas anliggender fram til 2016, da selvstyret ble avskaffet av den australske regjeringen. Reformen skapte masseprotester blant lokalbefolkningen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg