En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Når aksjeselskapet etableres fastsettes en pålydende verdi for hver aksje, men ettersom selskapet tjener penger vil aksjens markedsverdi avvike fra pålydende. 

Aksjen representerer en eierandel tilsvarende forholdet mellom pålydende og samlet aksjekapital.

I norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal alle aksjer lyde på like store beløp.

Aksjeselskap betaler ofte ut et årlig utbytte per aksje. Selskapet kan også utbetale overskudd ved å kjøpe tilbake aksjer. Det vil isolert gi en verdistigning per aksje tilsvarende aksjens andelen av beløpet som ble brukt til tilbakekjøp.

I et nøytralt skattesystem slik som det norske er det derfor i utgangspunktet likegyldig om  overskuddet utbetales som utbytte eller ved tilbakekjøp.

Utbyttepolitikken kan imidlertid gi signaler som påvirker verdien. Generelt kan det se ut til at investorer foretrekker aksjer med stabilt høyt utbytte og krever lavere avkastning fra disse. 

Når historisk avkastning skal beregnes må det tas hensyn til utbetalt utbytte. I gjennomsnitt vil utbytter utgjøre 2-3 prosent av avkastningen til aksjer. Ved analyse av aksjers avkastning må historiske priser justeres for utbytte for å bli sammenlignbare med dagens priser.

Generelt gir alle aksjer lik rett i selskapet, men vedtektene kan bestemme at det skal være aksjer av forskjellige slag. En aksjeklasse kan for eksempel gi fortrinnsrett til utbytte. Slike aksjer kalles preferanseaksjer i motsetning til ordinære aksjer.

Det kan også i en viss utstrekning fastsettes at aksjene i en aksjeklasse skal være uten stemmerett eller ha begrenset stemmevekt, såkalte B-aksjer. Aksjene med full stemmerett kalles da A-aksjer.

Hvis aksjekapitalen forhøyes med aksjer som gir andre rettigheter enn de opprinnelige, blir de opprinnelige aksjer betegnet som stamaksjer.

Det skilles også mellom noterte aksjer, som er aksjer som er notert på børs, og unoterte aksjer.

I tillegg skilles det ofte mellom verdiaksjer og vekstaksjer. Verdiaksjer er aksjer til selskap som har høy inntjening i forhold til aksjepris. Dette er altså underprisede aksjer.

Vekstaksjer er aksjer som prises høyt i forhold til inntjening fordi aksjonærene forventer fremtidig vekst.  

Aksjer kan fritt kjøpes og selges når ikke annet er bestemt i lov eller vedtekter. Aksjenes omsettelighet kan være begrenset ved at de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett eller at aksjekjøpet krever samtykke fra selskapet.

Aksjer som tilfredsstiller visse krav til markedsverdi og aksjonærspredning kan noteres og handles på børs.

I aksjeselskaper er slike omsetningsbegrensninger lovfestet, men i allmennaksjeselskaper er det avhengig av vedtektene. Både i aksjeselskap og i allmennaksjeselskap kan det vedtektsfestes at kjøper må tilfredsstille visse krav.

Ved stiftelse av aksjeselskap skal aksjetegnere betale inn minst det beløp aksjene lyder på. Det samme gjelder ordinært ved senere kapitalforhøyelse.

Forhøyelse av aksjekapital kan imidlertid også skje ved såkalt fondsemisjon gjennom forhøyelse av eldre aksjers pålydende eller utstedelse av nye fri-aksjer uten at det foretas innbetaling av ny kapital.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.