Kvinner i Storbritannia startet stemmerettskampen allerede i 1850-årene, og hadde den mest aktive bevegelsen i Europa. I 1866 ble The Women’s Suffrage Committee stiftet med utgangspunkt i Langham Place, et samlingssted for politisk interesserte kvinner i London.
Komiteen fikk straks med seg en rekke kjente kvinner, og la fram lovforslag for Parlamentet. Etter hvert fikk kvinner med en viss eiendom stemmerett i kommunale og regionale valg, men på nasjonalt nivå kom de ingen vei.
I 1897 stiftet Millicent Garrett Fawcett (1847–1929) og andre National Union of Women’s Suffrage Societies (NUWSS). Nå var også et stort antall arbeiderkvinner aktivt med. Det ble gjort forsøk på å alliere seg med det nystiftede Labour Party, men heller ikke dette førte frem. Utålmodige kvinner med Emmeline Goulden Pankhurst (1858–1928) i spissen stiftet da i 1903 Women’s Social and Political Union (WSPU).
Mens NUWSS fortsatte med demonstrasjoner, taler og lobbyvirksomhet, var WSPU en militant organisasjon. Medlemmene kalte seg suffragetter. De knuste vinduer, skar over telegraflinjer og ødela eiendom. «Deeds, not Words» («handlinger, ikke ord») var mottoet. Suffragettene ble arrestert, gikk til sult- og tørstestreik, ble tvangsforet, sluppet ut og så arrestert igjen. Mange ble arrestert flere ganger.
Da første verdenskrig brøt ut i 1914, ble det brått slutt på stemmerettskampen. Begge stemmerettsforeningene konsentrerte seg om krigsinnsatsen. Før krigen hadde motstandere av stemmerett for kvinner argumentert med at dette ville være «mot naturen» og ville svekke Storbritannias forsvarsevne. Nå hadde kvinner vist at de var sanne patrioter. De hadde også arbeidet i rustningsindustrien, pleiet syke og døende soldater og gått rett inn i tradisjonelt mannsarbeid. Mange var imponert, inkludert ledende politikere.
I 1918 fikk kvinner over 30 år stemmerett. Stemmerettsalderen for menn var 21 år, men så unge kvinner ble ansett som for «flighty» (flyktige) til å stemme. Først i 1928 fikk britiske kvinner stemmerett på like fot med menn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.