Krokodille i Kakadu National Park.

. fri

Kenguru i Kakadu nasjonalpark.

Corel. begrenset

Dyregeografisk hører Australia til den australske region, som også omfatter New Zealand, Ny-Guinea og stillehavsøyene. Kloakkdyrene, som bare finnes i denne regionen, er representert ved to arter: nebbdyr og maurpinnsvin. De legger egg og regnes som de mest primitive av pattedyrene.

Pungdyrene, som ellers bare finnes i Amerika, er de dominerende pattedyrene i Australia. De utgjør omkring 160 arter fordelt på en rekke familier, bl.a. rovpungdyr, punggrevlinger og pungharer, kuskuser og pungrever, flygepungekorn, kenguruer, koala og vombater. Mange pungdyr er små og nattaktive, men noen av kenguruartene, f.eks. den røde og den grå kjempekenguruen, er kontinentets største og mest iøynefallende dyrearter.

De mer avanserte placentale pattedyrene, som dominerer pattedyrfaunaen i alle andre verdensdeler, er i Australia bare representert ved gnagere (69 arter), flaggermus (12 arter stor- og 64 arter småflaggermus), seler (10 arter; i sør), dugong (sjøku; i nord) og hvaler (44 av verdens vel 80 arter er registrert i australske farvann). Dingoen er en villhund som sannsynligvis kom til øya sammen med urinnvånerne. Europeerne innførte blant annet kanin og rev, til stor skade for henholdsvis jordbruksnæringen og de ofte forsvarsløse pungdyrene. I senere år har myndighetene fått en viss kontroll med den voksende kaninbestanden gjennom inngjerding, feller, giftig åte og særlig virussykdommen myxomatose.

Minst 600 av de mer enn 780 fugleartene som er observert i Australia hekker her. De fleste er standfugler, men enkelte, blant annet gjøker, tilbringer den kalde årstiden i Ny-Guinea. Den strutselignende emuen finnes over det meste av Australia med unntak av Tasmania og tettbygde strøk. Blant Australias mest kjente og kjære fugler må nevnes latterkokaburraen (tidligere kalt latterfuglen; en kjempestor isfugl), lyrehalene (fugleverdenens beste imitatorer), svartsvanen, plystreskjæren og parkskjærelerken. Honningeterne finnes i alle slags biotoper, og mange av de 65 artene spiller en viktig rolle for bestøvning og frøspredning i den lokale floraen. Australia har mer enn 50 arter papegøyefugler, blant annet gultoppkakadu, rosenkakadu, nymfekakadu (tidligere nymfeparakitt), regnbuelori, undulat og rosellaer. Den velkjente burfuglen sebrafink er også av australsk opprinnelse.

Deltakrokodillen kan bli over 6 meter lang og er Australias største krypdyr. Den er vanligst langs kysten i nord, men kan svømme opp i elvene og tar av og til livet av mennesker. Den betydelig mindre australiakrokodillen er ufarlig. Blant de mer enn 350 øgleartene er det mange bisarre former, bl.a. krageagamen, molokøglen og varanene (populært kalt «goannas»). Australia har 110 slangearter, hvorav en bemerkelsesverdig stor del er farlige for mennesker. 8 eller 9 av verdens 10 giftigste slangearter lever i Australia. Tigerslangene, brunslangene, dødssnoken og taipanene er spesielt fryktet. Det finnes minst 120 froskearter i Australia, men ingen salamandere – og den eneste padden er innført fra Amerika. Agapadden kan bli 20 cm lang og er så giftig at fugler og pungdyr som spiser den ofte må bøte med livet.

Insektfaunaen omfatter mer enn 80 000 arter. Mange av de rundt 4000 maurartene er svært aggressive, f.eks. «bull ants» og «jumper ants». Termitter er også tallrike. Termitt-tuene kan bli flere meter høye og er en karakteristisk del av landskapet på slettene i nord. Edderkoppfaunaen er ikke så godt undersøkt som insektene, men giftige tunneledderkopper og svarte enker er velkjente og fryktede. Av andre giftige dyr bør spesielt nevnes kubemanetene (sjøveps) som har forårsaket dødsfall blant badende. 3400 fiskearter, omkring 25 % av alle verdens saltvannsfiskearter, forekommer i australske farvann.

Les mer om Australias geografi, Klima i Oceania og Planteliv i Australia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.