Krokodille i Kakadu National Park.

. fri

Kenguru i Kakadu nasjonalpark.

Corel. Begrenset gjenbruk

Dyregeografisk hører Australia til den australske region, som også omfatter New Zealand, Ny-Guinea og stillehavsøyene. Kloakkdyrene, som bare finnes i denne regionen, er representert ved to arter: nebbdyr og maurpinnsvin. De legger egg og regnes som de mest primitive av pattedyrene.

Pungdyrene, som ellers bare finnes i Amerika, er de dominerende pattedyrene i Australia. De utgjør omkring 160 arter fordelt på en rekke familier, blant annet rovpungdyr, punggrevlinger og pungharer, kuskuser og pungrever, flygepungekorn, kenguruer, koala og vombater. Mange pungdyr er små og nattaktive, men noen av kenguruene, for eksempel den røde og den grå kjempekenguruen, er kontinentets største og mest iøynefallende landpattedyrarter.

De mer avanserte placentale pattedyrene, som dominerer pattedyrfaunaen i alle andre verdensdeler, er i Australia bare representert ved gnagere med 69 arter, flaggermus med tolv arter stor- og 64 arter småflaggermus, seler med ti arter i sør, sjøkuen dugong i nord og hvaler, der 44 av verdens vel 80 arter er registrert i australske farvann. Dingoen er en villhund som sannsynligvis kom til Australia sammen med urinnvånerne.

Europeerne innførte blant annet kanin og rev, til stor skade for henholdsvis jordbruksnæringen og de ofte forsvarsløse pungdyrene. I senere år har myndighetene fått en viss kontroll med den voksende kaninbestanden gjennom inngjerding, feller, giftig åte og særlig virussykdommen myxomatose.

Minst 600 av de mer enn 780 fugleartene som er observert i Australia hekker her. De fleste er standfugler, men enkelte, blant annet gjøker, tilbringer den kalde årstiden i Ny-Guinea. Den strutselignende emuen finnes over det meste av Australia med unntak av Tasmania og tettbygde strøk. Blant Australias mest kjente og kjære fugler må nevnes latterkokaburraen, tidligere kalt latterfuglen, som er en kjempestor isfugl. Videre lyrehalene, kjent som fugleverdenens beste imitatorer, samt svartsvanen, plystreskjæren og parkskjærelerken.

Honningeterne finnes i alle slags biotoper, og mange av de 65 artene spiller en viktig rolle for bestøvning og frøspredning i den lokale floraen. Australia har mer enn 50 arter papegøyefugler, blant annet gultoppkakadu, rosenkakadu, nymfekakadu, som tidligere ble kalt nymfeparakitt, regnbuelori, undulat og rosellaer. Den velkjente burfuglen sebrafink er også av australsk opprinnelse.

Deltakrokodillen kan bli over seks meter lang og er Australias største krypdyr. Den er vanligst langs kysten i nord, men kan svømme opp i elvene og tar av og til livet av mennesker. Den betydelig mindre australiakrokodillen er ufarlig. Blant de mer enn 350 øgleartene er det mange bisarre former, blant annet krageagamen, molokøglen og varanene, populært kalt «goannas».

Australia har 110 slangearter, hvorav en bemerkelsesverdig stor del er farlige for mennesker. Åtte eller ni av verdens ti giftigste slangearter lever i Australia. Tigerslangen, brunslangene, dødssnoken og taipanen er spesielt fryktet.

Det finnes minst 120 froskearter i Australia, men ingen salamandere – og den eneste padden, agapadden, er innført fra Amerika. Den kan bli 20 cm lang og er så giftig at fugler og pungdyr som spiser den ofte må bøte med livet.

Insektfaunaen omfatter mer enn 80 000 arter. Mange av de rundt 4000 maurartene er svært aggressive, for eksempel «bull ants» og «jumper ants». Termitter er også tallrike. Termitt-tuene kan bli flere meter høye og er en karakteristisk del av landskapet på slettene i nord.

Edderkoppfaunaen er ikke så godt undersøkt som insektene, men giftige tunneledderkopper og svarte enker er velkjente og fryktede. Av andre giftige dyr bør spesielt nevnes kubemanetene eller sjøvepsene, som har forårsaket dødsfall blant badende.

3400 fiskearter, omkring 25 prosent av alle verdens saltvannsfisker, forekommer i australske farvann.

Australias geografi

Klima i Oseania

Planteliv i Australia

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.