Epigrafikk er læren om tolkning av innskrifter. I Amerikas eldre tid er skrift i egentlig forstand bare kjent i Mesoamerika, hvor den forekommer som inskripsjoner på stein (stucco) og ben eller malt på kalkede vegger (fresko), barkpapir eller hjorteskinn (pergament). Billedskrift av varierende utforming og kompleksitet er kjent fra mange områder i før-spansk Amerika (blant andre Andes, Panama og flere steder i Nord-Amerika). 

Den mest utviklede skriftform tilskrives mayaene, som ved vår tidsregnings begynnelse reiste steinstøtter eller steler med kalendariske, historiske og rituelle innskrifter. Innskriftenes system ser ut til å kombinere ideogrammer med fonetisk/fonemiske elementer i rebuslignende rekkefølge. Tegnene kalles glyfer (engelsk glyphs) i faglitteraturen.

Imidlertid er det klarlagt at grunnlaget for dette skriftsystemet og den astronomisk-matematiske notasjonen må søkes utenfor det tradisjonelle maya-området. Innskrifter på steinstøtter fra ca. 600 f.Kr. er funnet ved Monte Albán i Oaxaca. Arkeologene kaller denne epoken Monte Albán 1. Karakteristisk for perioden er skulpturer og innhugde «dansende figurer» ledsaget av tekst og kalendariske nedtegnelser. Stilen kalles da også danzante. Den viser likhetstrekk med olmecstilen i Veracruz-området og regnes som en forløper til mayaenes kalender- og skrifttradisjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.