Behistun, småby i det nord-vestre Iran i provinsen Bakhtaran (Kermanshah). Her gikk den gamle veien fra Babylon til Ekbatana (Hamadan). Dette var derfor et naturlig sted for herskere å proklamere sin makt og lage et minnesmerke over seg selv.

Behistun er blitt internasjonalt kjent på grunn av en enorm relieff og en stor mengde tekst hugget ut i fjellet som rager over byen. Begge ble laget til ære for akamenidekongen Dareios 1 (regjerte cirka 521–485 fvt.). Men det er også mindre tekster og relieffer fra senere kulturer i området.

På midten av 1900-tallet ble det også funnet huler i fjellet som inneholdt de eldste restene etter mennesker i Iran. De stammer fra mellopaleolittisk tid (steinalderen).

Behistun står i dag på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

I den bratte fjellveggen er det innhugget et basrelieff som viser kong Dareios 1s triumfer. Det er 15 meter høyt og 25 meter bredt og står rundt hundre meter over bakken. Bildet viser Dareios 1 som står overfor ni fanger, alle med tau rundt halsen. Hans venstre fot hviler på brystet til en fallen fiende, som antas å kunne være motstanderen Gaumata. Bak kongen står to adelsmenn. Over det hele svever zoroastrismen høyeste guddom, Ahura Mazda.

Rundt og under bildet er det hugget inn store mengder tekst. Tekstenes innhold var lenge ukjent og stedet utilgjengelig. Det var ingen trygg måte å komme opp på. Det oppsto mange forestillinger om hva de kunne inneholde, hvem som hadde laget dem og hvilken kultur de tilhørte.

Men i 1835 klatret den britiske offiseren Henry Rawlinson opp til relieffet og skrev av den ene delen av teksten. Rawlinson oversatte denne teksten, skrevet på gammelt persisk, ved hjelp av tidligere forskning på dette språket. De andre tekstene var vanskeligere å nå, og ble første kopiert rundt ti år senere.

Alle tekstene er skrevet i kileskrift, både på akkadisk, persisk og elamittisk. De ulike versjonene forteller samme historie, men er av ulik lengde. Overensstemmelsene mellom tekster på ulike språk gjorde det mulig for forskere å begynne arbeidet med å tyde den akkadiske (babylonske) kileskriften og det akkadiske språket (som Rosettasteinen for hieroglyfene). Både Rawlinson selv, og flere andre forskere, bidro til å tyde de ulike tekstene. Senere ble det tatt stadig nye avskrifter og avtrykk av tekstene.

Innskriftene dreier seg hovedsakelig om Dareios 1s vei til makten. Han var ikke den naturlige etterfølger etter Kambyses 2 (regjerte cirka 529–522 fvt.). Ifølge teksten var det Ahura Mazda som hjalp Dareios 1 til å overvinne Gaumata, en konkurrent til tronen.

Ifølge innskriftene skal Dareios 1 ha fått dem kopiert på pergament og sendt til alle rikets ytterposter. En kopi, skrevet på arameisk, er funnet på Elefantineøya, nær Aswan, i Øvre Egypt.

I 330 fvt. ble Perserriket ble erobret av Aleksander den store. Hans etterfølgere, selevkidene, overtok makten i området, og valgte å markere seg, også i Behistun. I fjellsiden ble det formet en enorm statue av den greske halvguden (heroen) Herakles.

Også under parterne (200-tallet fvt.–220 evt.) ble det hugget ut relieffer og tekst i Behistun, men disse var langt mindre enn de tidligere, og er i dag i svært dårlig stand. Men det finnes tegninger laget på 1600-tallet, som viser at en av figurene kan forestille parterkongen Mithridates 2 (regjerte cirka 121–91 fvt.). Under sasanidene (224–651 evt.) ble en flate jevnet og gjort klar for utsmykning, men denne ble aldri utført.

Behistun er i dag et viktig iransk minnemerke og besøkssenter. Turister fra hele verden oppsøker stedet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. mai 2013 skrev Atle Omland

Artikkel må flyttes til annen kategori. Se kommentar under Catal Huyuk.

15. mai 2013 skrev Atle Omland

Artikkel må flyttes. Se kommentar under Catal Huyuk.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.