Gilgamesh, sumerisk Bilgamesh, mesopotamisk heltekonge. Kan ha vært en konge i Uruk i Sumer rundt begynnelsen av tidlig dynastisk tid (rundt 3000 fvt.). Dyrket som gud mot slutten av perioden (etter ca. 2600 fvt.). I Ur III-tiden (ca. 2210–2000 fvt.) dyrket som underverdenens konge, med tilknytning til solguden Shamash.

Etter hvert oppstod en rekke legender omkring den vise heltekongen Gilgamesh. Fem ulike, episke dikt har overlevd i sumeriske tekster fra første halvpart av 2. årtusen fvt. (titler fra moderne oversettelser):

1) Gilgamesh og Agga er historien om Gilgamesh' opprør mot kong Agga av Kish. Temaene er handel, krig og internasjonale kontakter.

2) Gilgamesh og Huwawa (akkadisk Humbaba), også kalt Gilgamesh og Sederskogen og Gilgamesh og De levendes land, er en beretning om Gilgamesh og følgesvennen Enkidu som sammen dreper uhyret Huwawa som av guden Enlil var satt til å vokte sederskogen.

3) I Gilgamesh, Enkidu og Underverdenen, også kalt Gilgamesh og Hulupputreet, omtales et tre som gudinnen Inanna plantet i sin tempelhage i Uruk. Da hun vil felle treet, viser det seg at det er bebodd av tre demoner, en slange, en fugl og Lilit. Gilgamesh klarer å felle treet, men noe går galt, og to viktige gjenstander forsvinner ned i dødsriket. Enkidu vil etterpå hjelpe vennen Gilgamesh, men blir selv værende i dødsriket.

4) Gilgamesh og Himmeltyren er overlevert i fragmenter, men inngår i Gilgamesh-eposets tavle 6 (se nedenfor). Teksten beretter om heltene Gilgamesh og Enkidu som dreper Himmeltyren sendt av gudinnen Inanna/Ishtar (muligens etter at Gilgamesh hadde avvist hennes tilnærmelser).

5) Gilgamesh' død (som kan omhandle Enkidus død) er betegnelsen på noen få fragmenter som fortsatt er dårlig forstått, men som synes å handle om en viktig begravelse.

I gammelbabylonsk tid, kort etter 2000 fvt., hadde historiene om heltekongen Gilgamesh og hans bragder utviklet seg til en mer omfattende episk beretning skrevet på akkadisk. Den mest komplette versjonen, med ca. 3000 linjer tekst på 12, bare delvis bevarte, tavler, ble funnet ved utgravningene av assyrerkongen Assurbanipals (668–631 fvt.) bibliotek i Ninive, men stammer antagelig fra middelbabylonsk tid (1500–1000 fvt.). I eposet fortelles det om hvorledes Gilgamesh, som var 2/3 gud og 1/3 menneske, i Uruk fikk høre om villmannen Enkidu som levde på steppene sammen med ville dyr. Gilgamesh får en prostituert til å lure Enkidu til Uruk, der han bryter med ham for å prøve hans styrke. De to blir gode venner og legger ut på mange farefulle ekspedisjoner, bl.a. til sederskogen i vest, der de dreper monsteret Humbaba. Da Enkidu dør (i siste instans en følge av at Gilgamesh har avvist gudinnen Inanna/Ishtars tilnærmelser), blir Gilgamesh fra seg av sorg. Han bestemmer seg for å søke den eneste overlevende fra den store urfloden, Utnapishtim, for å vinne evig liv, men mislykkes da han i et uforsiktig øyeblikk mister livsplanten. En slange spiser den mens han bader. Heller ikke Gilgamesh kan unnvike døden. I tavle 12 får han kontakt med Enkidu i underverdenen og får høre om forholdene der.

Gilgamesh-eposet hører med rette til verdenslitteraturens klassikere. Allerede i oldtiden ble det oversatt til flere språk (hettittisk, hurrisk og elamittisk). Ettersom det er gjort funn av fragmenter flere steder, er det som mangler på de 12 tavlene fra Ninive til dels blitt fylt ut. Kjennskapet til eposet har stadig økt idet nye tekster er kommet for dagen.

Braarvig, Jens (red.):  Gilgamesh og Atrahasis,  i serien Verdens hellige tekster. De Norske bokklubbene 2001. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.