Tiamat og Gilgamesh av /NTB Scanpix. Begrenset gjenbruk

Gilgamesh

Faktaboks

Gilgamesh

sumerisk, Bilgamesh

uttale:
gˈilgamesj
Fremstilling av Gilgamesh fra 700-tallet fvt. Figuren er 4,7 m høy. Uhyrene er symbolisert ved løven. I høyre hånd bærer han et våpen som grekerne kalte harpe.
Av .

Tavle nummer 4 eller 7 av leirtavlene med Gilgamesh-eposet.

Av /The British Museum.
Lisens: CC BY-NC-SA 4.0

Gilgamesh er en mesopotamisk heltekonge som opptrer i mange myter og legender. Gilgamesh kan ha vært en virkelig konge i Uruk i Sumer rundt 3000 fvt., og hans navn nevnes allerede i sumeriske kongelister fra midten av 2000-tallet fvt. Mange forskere mener likevel at han kan være en ren litterær skikkelse.

Den mest fullstendige fortellingen om Gilgamesh og hans fantastiske liv finnes i det store eposet, kalt Gilgamesh. De eldste versjonene av dette eposet kan stamme fra gammel-babylonsk tid, cirka 2210–2000 fvt.

I fortellingene opptrer Gilgamesh som både konge, modig helt og fra cirka 2600 også som en guddom. I en tekst fra den sumeriske kongen Ur-Nammus tid (cirka 2047–2030 fvt.) blir han nevnt som en av underverdenens guder. Men det fortelles også at han er solgudens Shamash' yndling.

Gilgamesh-eposet

Leirtavle fra Assurbanipals bibliotek i Ninive. Tavlen forteller om oversvømmelsen.
Leirtavle
Av .
Lisens: CC BY-SA.4.0

Deler av Gilgamesh-eposet er funnet på mange ulike kileskrift-tavler, som er skrevet på både sumerisk og akkadisk. Den mest komplette versjonen har cirka 3000 linjer tekst på 12 leirtavler, som bare er delvis bevarte. Disse ble funnet ved utgravningene av den assyriske kongen Assurbanipals (668–631 fvt.) bibliotek i Ninive, men stammer antagelig fra 1100-tallet fvt.

I eposet fortelles det om Gilgamesh, den sterke, vakre og kvinnerøvende kongen av Uruk, som var to tredels gud og en tredels menneske. Ingen kan kontrollere ham eller måle seg med ham i styrke. Kvinnene ber gudene om hjelp til å få slutt på at Gilgamesh mener å ha rett til førstenatten med alle unge bruder. Gudene griper inn og skaper naturmennesket Enkidu som lever på steppene sammen med ville dyr og hjelper dem til å overleve. Jegerne klager sin nød til Gilgamesh, som får en prostituert til å lure Enkidu til Uruk, der han bryter med ham «som stangende okser» for å prøve hans styrke. De to blir deretter bestevenner og legger ut på mange farefulle ekspedisjoner, blant annet til sederskogen i vest, der de dreper monsteret Humbaba.

Enkidu dør, i siste instans som en følge av at Gilgamesh har avvist gudinnen Inanna (Ishtars ) tilnærmelser, og Gilgamesh blir fra seg av sorg. Han bestemmer seg for å søke den eneste overlevende fra den store urfloden (syndfloden), Utnapishtim, for å vinne evig liv, men mislykkes da han i et uforsiktig øyeblikk mister livsplanten. En slange spiser den mens han bader. Heller ikke Gilgamesh kan derfor unnvike døden. I tavle 12 får han kontakt med Enkidu i underverdenen og får høre om forholdene der.

Gilgamesh-eposet hører til verdenslitteraturens klassikere. Allerede i oldtiden ble det oversatt til flere språk (hettittisk, hurrisk og elamittisk). Ettersom det er gjort funn av fragmenter flere steder, er det som mangler på de 12 tavlene fra Ninive til dels blitt fylt ut. Kjennskapet til eposet har stadig økt idet nye tekster er kommet for dagen. Gilgamesh-eposet oversettes i dag til mange moderne språk, også til norsk.

Legender

Etter hvert oppstod en rekke legender omkring den vise heltekongen Gilgamesh. Fem ulike episke dikt har overlevd i sumeriske tekster fra cirka 2000–1500 fvt. (titler fra moderne oversettelser):

  1. Gilgamesh og Agga er historien om Gilgamesh' opprør mot kong Agga av Kish. Temaene er handel, krig og internasjonale kontakter.
  2. Gilgamesh og Huwawa (akkadisk Humbaba), også kalt Gilgamesh og Sederskogen og Gilgamesh og De levendes land, er en beretning om Gilgamesh og følgesvennen Enkidu som sammen dreper uhyret Huwawa som av gudenEnlil var satt til å vokte sederskogen.
  3. I Gilgamesh, Enkidu og Underverdenen, også kalt Gilgamesh og Hulupputreet, omtales et tre som gudinnen Inanna plantet i sin tempelhage i Uruk. Da hun vil felle treet, viser det seg at det er bebodd av tre demoner, en slange, en fugl og Lilit. Gilgamesh klarer å felle treet, men noe går galt, og to viktige gjenstander forsvinner ned i dødsriket. Enkidu vil etterpå hjelpe vennen Gilgamesh, men blir selv værende i dødsriket.
  4. Gilgamesh og Himmeltyren er overlevert i fragmenter, men inngår i Gilgamesh-eposets tavle 6 (se nedenfor). Teksten beretter om heltene Gilgamesh og Enkidu som dreper Himmeltyren sendt av gudinnen Inanna/Ishtar (muligens etter at Gilgamesh hadde avvist hennes tilnærmelser).
  5. Gilgamesh' død (som kan omhandle Enkidus død) er betegnelsen på noen få fragmenter som fortsatt er dårlig forstått, men som synes å handle om en viktig begravelse.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Braarvig, Jens (red.): Gilgamesh og Atrahasis, i serien Verdens hellige tekster. De Norske Bokklubbene, 2001.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg