Numismatikk, vitenskapen om mynt og myntvesen, omfatter også myntlignende gjenstander som regnepenger, sjetonger og medaljer. Numismatikk kan også betegne den mer hobbypregede samling av mynter. Se også mynt.

Opprinnelsen til numismatikk var renessansens våknende begeistring for antikken, som også førte til at greske og romerske mynter ble samlet og studert. Mange fyrster anla store samlinger i sine myntkabinetter. Disse har senere i mange land dannet grunnstammen til vitenskapelig betydelige myntsamlinger i offentlige museer. Fra å være en fornem syssel i de høyeste samfunnsklasser har numismatikk utviklet seg til en selvstendig kulturhistorisk vitenskap. Den har sin særlige betydning ved myntenes store verdi som primærkilder til eldre tiders politiske, økonomiske og kulturelle historie. Gjennom myntfunn er det bevart betydelige mengder av tidligere tiders utmyntning. Det ikonografiske, epigrafiske og språklige studiet av myntene suppleres i dag med nye statistiske og metallurgiske metoder.

Norges sentrale samling for mynter og andre numismatica er Universitetets Myntkabinett i Oslo (grunnlagt 1817), med en gjenstandsmasse på over 200 000.

Faget numismatikk er internasjonalt organisert gjennom Commission internationale de numismatique. I de fleste land finnes det egne numismatiske foreninger, som omfatter alt fra lærde selskaper til rene hobbyklubber. Norske myntsamlere har sitt forum i Norsk Numismatisk Forening (stiftet 1927), eller i de ca. 30 lokale numismatiske foreninger som ble stiftet i 1960- og 1970-årene. De nordiske myntmuseer og (viktigste) numismatiske foreninger står sammen i Nordisk Numismatisk Union (dannet 1936).

  • Flensborg, Peter: Numismatisk leksikon, 1996
  • Gullbekk, Svein H.: Norsk numismatisk bibliografi, 1998
  • Skaare, Kolbjørn: Norges mynthistorie, 1995, 2 b.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.