kosmologi

Utsnitt av Hubble Deep Field

Illingworth,Magee,Oesch, Bouwens, and the HUDF09 Team/NASA, ESA. NASA ikke-kommersiell

I moderne astronomi er kosmologi læren om universet sett som et hele, slik det var i fortiden, hvordan det er nå, og hvordan det vil utvikle seg i fremtiden.

Den totale fordeling av energi i form av materie, stråling og såkalt mørk energi bestemmer tidsutviklingen av rommets ekspansjon.  

Universet var opprinnelig fylt av materie som bestod av energirike elementærpartikler og stråling med høy intensitet: «varmt big bang». Hvordan universet var før denne starten, vet man intet om. Det er vanlig å anta at både tid og rom ble til ved starten. Ved å anvende kjent teori fra partikkelfysikk kan man beskrive mye av det som foregikk i Universet i de første brøkdeler av et sekund. Kvarker dannet etter hvert protoner og nøytroner, og i tillegg var Universet fylt av elektroner, nøytrinoer og energirik gammastråling.

Utviklingen videre beskrives av velkjent kjernefysikk. Detaljerte beregninger gir som resultat at i løpet av det første kvarteret ble ca. 25 %  av protonene og nøytronene omdannet til helium atomkjerner. Resten, dvs, 75 % av materien, var hydrogen. Dette stemmer meget godt med observasjoner av disse grunnstoffenes hyppighet, og styrker derfor teorien om et varmt big bang.

Etter hvert som universet utvidet seg, ble materien avkjølt, og det ble dannet stjerner og galakser. Strålingen ble mindre intens, men man kan ennå observere restene av den. Mens strålingen opprinnelig hadde en energi som tilsvarte flere milliarder grader Celsius, er den nå blitt avkjølt til –270 °C, bare 3 grader over det absolutte nullpunkt, og man observerer den typisk på bølgelengder i mm- og cm-området (se kosmisk bakgrunnsstråling). Observasjoner av denne bakgrunnsstrålingen har fått stor betydning i de senere årene.

Hvordan universet vil utvikle seg i fremtiden, er ennå uvisst, men nyere observasjoner tyder på at Universets ekspansjon akselereres og at utvidelsen vil fortsette i det uendelige slik at avstanden mellom galaksene vil øke i det uendelige, stjernene vil etter hvert dø ut, og man ender med et mørkt, kaldt og praktisk talt tomt univers. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.