Jahve er en mulig uttale av de fire hebraiske konsonantene yod-heh-vav-heh (JHVH), et av Guds navn i Den hebraiske bibelen. Omtales også som Tetragrammaton (De fire bokstaver). Betydningen og uttalen er omstridt, en vanlig lesing er Ehyeh asher ehyeh, oversatt med «Jeg er den jeg er».

Ifølge Talmud ble dette gudsnavnet tidlig betraktet som så hellig at det kun ble uttalt av øverstepresten i tempelet på forsoningsdagen (yom kippur). Etter tempelets fall i år 70 evt. ble uttalen etter hvert ukjent blant jøder. I dagligtale brukes oftest betegnelsen Gud, Elohim eller Adonaj. Ortodokse jøder omtaler Gud gjerne som ha-Shem (navnet) i vanlig tale. Formen Jahve brukes aldri innenfor jødisk tradisjon.

Uttalen

Allerede fra 200-tallet fvt. skal navnet JHVH være blitt erstattet av Adonaj (Herre, min herre), ved lesing fra bibelteksten. For å minne leseren på dette er vokalene fra Adonaj markert i den hebraiske teksten (se kere), noe som førte til at uttalen Jehovah oppstod blant kristne teologer i middelalderen. Den opprinnelige uttalen av JHVH kan være blitt bevart hos samaritanerne, og av dem overlevert til kirkefedrene. I moderne norske bibeloversettelser gjengis dette gudsnavnet med Herren.

Alternative skriveformer

Dette gudsnavnet forekommer også i sammensetningen JHVH sebaot (hærskarenes Jahve), opprinnelig en betegnelse for krigsguden; senere ble uttrykket satt i forbindelse med de himmelske hærskarer (englene, stjernene). En forkortelse av Jahve lyder Jahu eller Jah, og denne finnes også på epigrafiske tekster skrevet av vanlig mennesker i Det gamle Israel.

Disse formene forekommer også i den liturgiske formelen halleluja (lovpris Jah, dvs. Jahve) og i teofore personnavn (personnavn som inneholder et gudsnavn) som Elijahu («Jahve er Gud») og Netanjahu («Guds gave»).

Gamle tekster

Ifølge rabbinsk tradisjon må enhver tekst som inneholder Guds hellige navn bevares for all tid. Dette er et av syv slike gudsnavn. I tidligere tider ble gamle og utslitte manuskripter oppbevart i spesielle rom, noe som har ført til bevaring av mange gamle religiøse tekster. Det kjente Damaskusskriftet ble på slutten av 1800-tallet funnet i et slikt lagerrom (geniza) i det gamle Kairo. Hellige jødiske tekster kan også begraves rituelt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

6. april 2009 skrev David Olsen

I den norske Wikipedia-artikkelen står det at navnet ble gjengitt med IAHO eller IAHU i noen papyri fra Egypt. Det står også at navnet uttales Jihve av noen innen Karaittisk Jødedom. Det hevdes at formen Jahve først og fremst bygger på Samaritiansk uttale.

25. november 2014 skrev Bente Groth

I papyri fra Elefantineøya nevnes israelittenes gud bl.a. i forbindelse med gudinnen Anat. Navnet ble skrevet med de tre konsonantene vi på norske gjerne transskriberer som j-h-v, og som vi antar ble uttalt Jahu. Hebraisk bruker konsonanten jod (yod) for å markere lydene i, j og y. Konsonanten vav benyttes også for å markere de vokalene vi på norsk uttaler u og o. Tidlig hebraisk kjente ikke det nåværende vokaliseringssytemet (med små tegner under, i og over teksten.) Det er derfor ikke mulig å vite sikkert hvordan dette "navnet" engang ble uttalt. Forskjellige grupper kan derfor både ha hatt, og ha, ulik lesemåte.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.