Store norske leksikon
Terrakotta er uglasert leirgods med porøs, ugjennomskinnelig masse. Mengden av jernoksid i godset bestemmer fargen, som kan være gul, rød eller brun.
Faktaboks
- uttale:
-
terrakˈotta
- etymologi:
-
av italiensk ‘brent jord’
Fra de eldste tider har terrakotta vært brukt til kar, krukker og andre nyttegjenstander og til arkitektonisk dekor. Terrakottahæren i Kina er en gravplass over den kinesiske herskeren Qin Shi Huang (246–221 fvt). Den består av rundt 8 000 individuelt utformede figurer i ulike størrelser.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.