Store norske leksikon
Artikkelstart
Terrakotta er uglasert leirgods med porøs, ugjennomskinnelig masse. Mengden av jernoksid i godset bestemmer fargen, som kan være gul, rød eller brun.
Faktaboks
- Uttale
- terrakˈotta
- Etymologi
- av italiensk ‘brent jord’
Fra de eldste tider har terrakotta vært brukt til kar, krukker, andre nyttegjenstander og til arkitektonisk dekor. Terrakotta ble benyttet til tempelutsmykning i gresk og etruskisk arkitektur, for eksempel i form av metoper og akroterfigurer, og til sarkofager.
Et kjent eksempel på bruk av terrakotta er terrakottahæren i Kina, et gravmæle over den kinesiske herskeren Qin Shihuangdi (246–221 fvt). Den består av rundt 8 000 individuelt utformede figurer i ulike størrelser.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.