Mykene

Mykene, eller Mykenai, var en by og borg på Peloponnes i Hellas fra ca. 1580 til 1100 fvt.

Mykene har gitt navn til en hel kulturform. Den mykenske perioden (også kalt den sen-helladiske perioden) inndeles i mykensk I (ca. 1580–1500 fvt.), mykensk II (ca. 1500–1425 fvt.) og mykensk III (1425–1100 fvt.). Kulturen er sterkt inspirert av den minoiske kulturen fra Kreta, men viser en del selvstendige trekk.

Den egentlige borgen var omgitt av polygonalmurer fra ca. 1350–1300 fvt. Hovedinngangen var den berømte «Løveporten». Særlig karakteristisk er det indoeuropeiske megaron-hustypen, som det ikke er funnet spor av på Kreta. Borgen i Mykene inneholdt en stor megaron med gårdsplass foran. Hovedrommets kjerne var et stort ildsted omgitt av fire søyler.

Utenfor murene lå selve byen. Nær borgen er det også funnet en rekke graver, både de kjente underjordiske kuppelgraver (feilaktig kalt «skatthus») og sjaktgraver. Sistnevnte gravtype finnes også innenfor borgmurene. I gravene har man funnet rikt gods, blant annet gullmasker som lå over de dødes ansikter. I Mykene er også funnet tavler med linear B-skrift, fresker, keramikk og elfenbensstatuetter. Det er også funnet eksempler på steinskulptur i større format, som relieffer og et bemalt kalksteinshode.

På 1200-tallet fvt. ble byen rammet av flere katastrofer, blant annet jordskjelv, og borgen ble ikke gjenoppbygd. Med de doriske vandringer henimot 1000-tallet fvt. mistet Mykene sin makt, selv om den også var bebodd i historisk tid.

I de mange greske sagnene, gjengitt blant annet i eposene Illiaden og Odysseen får man inntrykk av den store betydningen byen hadde. Blant annet sies Agamemnon, føreren for det greske tog mot Troja, å ha hersket i Mykene. Byen ble kalt «den gull-rike», noe arkeologiske funn har bekreftet.

• mykensk
• Den greske antikken
• Den greske antikkens forhistorie