En codex var hos romerne en bok sammensatt av flere tavler av tre eller elfenben. Disse var som regel overtrukket med voks, som man skrev (risset) i med en griffel. Siden ble ordet også brukt som betegnelse for en bok skrevet på papyrus, pergament eller papir, når skrivematerialet ble arkvis foldet sammen som i våre bøker, og ikke rullet.Etter at boktrykkerkunsten var oppfunnet, kom ordet codex vesentlig til å betegne middelalderlige håndskrifter, og brukes som vanlig betegnelse for bibelhåndskrifter. Hele artikkelen