Teglstein. Av . Falt i det fri (Public domain)

teglstein

Oslo rådhus er kledt med munketegl fra Hovin Teglverk
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Teglstein er murstein som fremstilles av leire ved forming og brenning. Teglstein brukes til murverk, belegging på gangveier, plasser, og lignende, som fasadestein og formstein til kunstnerisk utsmykning. Teglstein klassifiseres etter trykkfasthet som varierer med brenntemperatur og tilsetningsstoffer.

Tegl kan også fremstilles ved soltørking, se adobe.

Fremstilling

En stor blokk formpresset leire kappes her til skiver, som blir til individuelle teglstein etter brenning.

Av /Digtalt museum.
Lisens: CC BY 2.0
Kunsten å lage byggestein av brent leire er over 5000 år gammel. Mange steder produseres teglstein fortsatt på den gamle måten.
Teglstein
Av /AfricanBioServices.
Lisens: CC BY SA 3.0

Vanlig leire bearbeides maskinelt og eltes sammen med forskjellige tilsetningsstoffer, blant annet sand, sagflis, vann og kjemikalier. Etter lagring i 1–3 måneder, presses den bearbeidede leiren ut gjennom munnstykker, som en kontinuerlig streng med tverrsnitt lik steinens lengde og bredde. Deretter kappes strenger i skiver med tykkelse svarende til steinens høyde.

Strengpresset teglstein fremstilles i dag hovedsakelig som hulltegl med gjennomgående hull, vanligvis cirka 20 hull, vinkelrett på steinens liggeflate. Hullene gir lavere vekt, jevnere brenningsgrad og bedre heftfasthet til mørtelen ved muring.

Etter tørking brennes leirsteinene i tunnelovner med temperatur opp til 1100 °C. Tørke- og brennprosessen tar normalt 5–7 døgn. Under brenningen oppnår teglet sin karakteristiske farge, høye fasthet og bestandighet. Steinen kan også gis spesiell overflatestruktur.

Teglstein. Skjematisk fremstilling av produksjonen i et teglverk.

Av /Store norske leksikon ※.

Brenningsgrader

Massiv teglstein har vært produ­sert i fem forskjellige brenningsgrader:

  1. Ekstra, hvor produktet kalles «ekstra klinker» eller «klinker».
  2. «Klinker første­sort» eller «hardbrent førstesort».
  3. «Hardbrent annensort» eller mellombrent stein
  4. Mellom­brent eller lysbrent stein
  5. Annensort eller lysbrent.

Betegnelsene har variert mellom Østlandet, Vestlandet og lenger nord.

Typer

Teglstein har vært fremstilt håndverksmessig (håndbanket tegl­stein) eller maskinelt; uten spesiell be­handling resulterer dette i glatt tegl­stein. En maskinell imitasjon av håndbanket teglstein er mas­kinbanket stein. Maskinelt fremstilt tegl kan dessuten overflatebehandles, se rustein. Vanlig­vis har teglstein vært fremstilt som mas­siv stein, men det er også produ­sert hullstein og porøs teglstein som for eksempel sterk-og-lettstein og molerstein.

Formater

For dimensjonering av vanlig teglstein har håndterbarhet, vekt og mulighet for sammensetning i forskjellige kombinasjoner vært viktig. To steinbredder pluss fuge skal svare til lengden. For mønstermuring og muring av stående stein i buer og bånd har det dessuten vært ønskelig at lengden tilsvarte tre flatskift eller to rullskift, men dette har ikke bestandig vært tilfelle.

Norsk normal­format har vært 110x230x65 mm – med nødvendige modifikasjoner og toleranser for forskjellige brenningsgrader – men høyden har noen ganger vært redusert til 62 mm for å kunne gi bedre mulighet for 75 mm skifthøyde (som går opp i pre­fe­ranse­modul 300 mm). Det har des­suten vært fremstilt spesielle formater, som modulstein, munkestein, tegl­flis og tyvestein.

Teglstein kan deles, se petring.

Historikk

Kunsten å lage byggestein av brent leire er over 5000 år gammel. Tidlig skriftlig dokumentasjon på bruk av tegl finnes i Bibelen, 1. Mosebok 11,3: «De sa til hverandre: ‘Kom, så lager vi teglstein og brenner dem godt!’ De brukte tegl til byggestein og jordbek til bin­demiddel.» Tidlige eksempler på teglbygg­verk er Babels tårn (rundt 2100 fvt.); Ishtarporten i Babylon (rundt 575 fvt. Også grekerne og romerne brukte tegl i antikken.

Fra middelalderen av (rundt 1250) ble det brukt tegl i Norge; i hovedsak på Østlandet, ofte sammen med naturstein. Rester av middelalderteglverk er funnet i Oslo, Trondheim, Tønsberg og ved Valdisholm.

Norsk leire ga ved brenning røde teglstein, og lysere eller mørkere valør ble oppnådd ved hjelp av tilsetningsstoffer. På 1700-tallet ble det i Norge brukt teglstein av format 105x220x40 mm.

Norsk industriell teglproduksjon har vært konsentrert til Fredrikstad og Sarpsborg, Oslo, Romerike, Drammensfjorden, Sandnes og Trondheimsfjorden. Fram til slutten av 1800-tallet ble det brent tegl på tallrike mindre gårdsteglverk mange steder i landet.

Bratsberg teglverk i Lunde i Telemark ble nedlagt i 2014 som det siste av de norske teglverkene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Sæbjørg Walaker Nordeide: Tegl i Erkebispegården, «Mur» 2/1998.
  • Jacob Holmgren: Alminnelig tegl­stein, fremstilling, egenskaper, sortering, i: J. Holm­gren, O. Landmark, A. Vesterlid (red.): Hus­byg­ging, II, Oslo 1955
  • Hans Zakariassen: Teglindustriens historie, Oslo 1980.
  • Bernt C. Lange: Norske teglovner fra mid­delalderen, Fortidsminneforeningens årbok 1954

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg