marathi

Artikkelstart

Marathi er et indoarisk språk som blir talt av ca. 83 mill. (2011) i det vestlige India, vesentlig i delstaten Maharashtra, hvor det er offisielt delstatsspråk.

Faktaboks

Uttale
marˈathi

Språket konkani, som tales i Goa og i mange enklaver langs Maharashtras kyst, klassifiseres ofte som en dialekt av marathi. Marathi har utviklet seg fra den gammelindiske dialekten maharashtri. Blant marathitalende regnes dialekten blant folk med høyere utdannelse i Pune (eng. Poona) som standard talespråk. Marathi skrives med devanagariskriften.

Litteratur

De eldste innskrifter stammer fra ca. 1000. I 1290 fullførte Jñaneshvar sine prekener på vers over sanskritverket Bhagavadgita. Omtrent samtidig diktet Namdev hymner til Vithoba, en form av Vishnu, som er særlig populær blant marather. Høyest i den religiøse litteratur fra middelalderen rager nok Ekanāths gjendiktning (1500-tallet) av Bhagavata-Purana og Tukārāms abhangas (sekvenser) fra 1600-tallet. Prøver på denne religiøse hymnediktningen finnes i N. Macnicol : Psalms of Maratha saints (1919). Ellers har den såkalte Mahānubhāv-sekten en rik litteratur på prosa, noe som er sjeldent på indisk område, der poesien dominerer helt frem til møtet med europeisk litteratur.

Også historiske tradisjoner er bedre ivaretatt blant marather enn vanlig i India. Både historiske ballader og prosaverker skildrer en krigersk fortid. H. A. Acworth har gjendiktet noe av dette i Ballads of the Marathas (1894). En prøve på historieskrivning er f.eks. Parasharama Caritra, om marathenes historie på 1700-tallet, skrevet av Vallabha.

Den nyere litteraturen er dels preget av nasjonalister som sanskritisten H. N. Āpṭe og politikeren Bāḷ Gangādhar Ṭiḷak, dels er den sterkt europeisk påvirket. Ikke mye er tilgjengelig i oversettelser. Oversatte romaner er V. Māḍgūḷkars Landsbyen (1969) og S. N. Peṇḍse Wild Bapu of Garambi (1969).

Moderne poesi omfatter en lang rekke navn. I første rekke står Bāḷ Sītārām Marḍhekar (1909–1956) og Puruṣottam Śivarām Rege, og ikke minst Sadānand Rege, som foruten å ha skrevet dikt også har oversatt Sofokles og Shakespeare. Som stipendiat i Norge lærte han også norsk, og har utgitt en rekke Ibsen-oversettelser, som nå setter sitt preg på teateret.

Maharashtra har rike folkelige tradisjoner. Tamāśā (Moro) kalles en type dramaer med erotiske sanger og danser. Disse fremføres av kvinner som streifer omkring fra landsby til landsby. Teaterformen minner mye om bhavai , se gujarati (litteratur).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg