kalender

Kalender er fellesnavnet på de grunnprinsippene som bestemmer årets lengde og inndeling hos de forskjellige folk; ordet betyr også almanakk. I alle europeiske land, og i de landene som ble kolonisert derfra, er kalenderen regulert etter solåret. Nå benyttes den gregorianske kalender, som er en modifisert utgave av den julianske kalender.

Faktaboks

uttale:
kalˈender
etymologi:
av kalendarium

Enhetene for tidsregningen er gitt i himmellegemenes lovmessige bevegelse ved de periodene som stadig kommer igjen, markert ved bestemte iøynefallende fenomener. Særlig er det Sola og Månen som fra de tidligste tider har vært benyttet som tidsmålere. Sola og Jordens rotasjon i forhold til den er årsak til vekslingen mellom dag og natt, og Jordens rotasjon rundt Sola er årsak til de regelmessige årstidene. Månens rundgang rundt Jorden er årsak til en mindre tidsenhet, måneden.

Typer

Hinduenes kalender

Hinduenes kalender er en blanding av sol- og månekalender. Solåret blir brukt i Bengal, Orissa og enkelte distrikter av Madras; for øvrig benyttes måneåret. De religiøse seremonier følger overalt månekalenderen.

Den kinesiske kalender

Den kinesiske kalender teller dager, måneder og år i sykler på 60. En uke inneholder 60 dager, alle med egne navn. Måneden følger Månen, en ny syklus begynner hvert femte år. Det er bare 12 måneder i et år, idet skuddmåneder ikke telles med. Kinesiske historikere fører seksagesimalsyklusen for årene tilbake til 2637 fvt., som er det første året i den første syklusen. I det borgerlige liv regner man kun etter keiserens regjeringsår; etter republikkens innføring 12. februar 1912 talte man årene fra denne epoken. 1. januar 1912 innførte man delvis gregoriansk kalender i Kina; den ble endelig innført fra 1. januar 1929.

Den franske revolusjonskalender

I den franske revolusjonskalender var året delt i 12 måneder à 3 dekader à 10 dager, og i slutten av vanlige år ble det føyd til 5, i skuddår 6 dager. Den ble brukt offisielt i Frankrike fra 5. oktober 1793 til 31. desember 1805.

Andre kalendere

I den egyptiske kalender hadde året 12 måneder à 30 dager, med 5 tilleggsdager til slutt (Sothisperioden). Den babylonske kalendervar en månekalender med 12 måneder à 30 dager med innskutte skuddmåneder for å få overensstemmelse med solåret. Hvis nymånen viste seg på den 30. dagen, ble denne regnet som den første i neste måned. Maya-kalenderen hadde et år på 365 dager delt i 18 måneder, hver på 20 dager, med 5 tilleggsdager.

Evighetskalender

Evighetskalender, på latin calendarium perpetuum, er en kalendertabell gyldig for et langt tidsrom. I eldre tider i Norden ble slike ofte risset inn på en treskive, stokk, eller lignende, og kalt primstav eller runestav. Betegnelsen brukes nå vanligvis om en tabell til å bestemme ukedag for hvilken som helst dato over flere hundre år.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Duncan, David Ewing: The calendar : the 5000-year struggle to align the clock and the heavens, 1998, isbn 1-85702-721-3, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg