Ugarit, gammel handelsby i det nåværende Syria. Ruinene etter Ugarit ligger i det som i dag kalles Ras Shamra, ved Middelhavet, 10 km nord for Latakia. Gjennom flere århundrer var byen og omegnen et eget kongedømme, dels avhengig av egypterne, dels av hettittene. Byen ble brent og ødelagt rundt 1180 fvt. Den ble glemt helt frem til 1928 da en bonde ved ren tilfeldighet oppdaget en gammel grav på stedet.

Det er funnet rester etter bosetning i Ugarit fra så tidlig som 6000-tallet fvt., men først på 1900-tallet fvt. kan vi snakke om et handelssted. Byens hadde sin blomstringstid fra rundt 1450 fvt. til ca. 1185 fvt. da befolkningen kan ha omfattet rundt 8000 innbyggere i selve byen, og langt flere hvis vi regner med omegnen.

Ugarits plassering gjorde byen velegnet for handel med både EgyptMesopotamia og Kypros. Men det skjedde også en kulturell utveksling der gudeforestillinger og myter ble  spredt, tilpasset og annektert.

På tross av sin rikdom later Ugarit til å ha hatt et svakt militærvesen. På 1300-tallet ble Ugarit en hettittisk vasallstat og måtte yte økonomiske bidrag til hettittene. Mot slutten av 1100-tallet invaderte de såkalte havfolkene kystene i Levanten. Kileskrifttavler beskriver overfallene på byene langs kysten. Ugarits siste konge, Ammurapi 3. (ca. 1215–1180) ba om militær assistanse fra hettittene, men disse sendte ingen hjelp til Ugarit, og byen ble satt i brann og ødelagt.

Utgravninger av Ugarit begynte allerede i 1929, under Claude Schaeffer fra det arkeologiske museet i Strasbourg og fortsatte under hans ledelse (med avbrudd under andre verdenskrig) helt frem til 1970. Andre overtok og fortsatte arbeidet helt frem til år 2000. Allerede på et tidlig tidspunkt ble det funnet rester etter et enormt kongepalass med nitti rom, samt flere store templer som vitner om byens rikdom. Av spesiell betydning er templene viet til gudene Baal og Dagon, et stort antall statuetter og steler.

Gjennom Claude Schaeffers utgravninger fra 1929 av, kom også rike arkiver for dagen. De store samlingene tekster, skrevet på leirtavler, stammer fra Ugarits siste periode. De første tavlene ble funnet allerede i 1929. Den første tavlen var skrevet på akkadisk, noe som gjorde det mulig å fastslå at funnstedet var den gamle byen Ugarit, kjent fra egyptiske og hettittiske skrifter. Videre tekstsamlinger og arkiver ble oppdaget i 1958, 1973 og 1994. En stor mengde slike Ugarit-tekster finnes i dag, også i norsk oversettelse. 

Størst oppsikt vakte de mytologiske tekstene, som gav et nytt og rikere bilde av fønikisk-kanaaneisk religion, med El som den øverste gud og Baal som den unge, kjempende fruktbarhetsgud, samt flere egenrådige og mektige gudinner.

Flere av gudene som omtales i Ugarit-tekstene fikk også innpass i de omliggende kulturenes panteon, og smeltet ofte sammen med disse landene lokale guddommer. Dette gjelder i stor grad for Egypt, der bilder viser at den kanaaneiske Baal kunne ha samme funksjon som den egyptiske Seth, og bilder av den egyptiske Isis kan til forveksling likne bilder av den kanaaneiske Astarte. Tekstene fra Ugarit kaster også lys over folkereligionen i Det gamle Israel, der både guden Baal og de kanaaneiske gudinnene Ashera, Astarte og Anat var kjente guddommelige skikkelser. Men også en del samfunnsmessige tradisjoner, som leviratekteskap, later til å ha vært felles. 

Det ble også funnet kongelister, traktater mellom hettitterkongene og Ugarit-kongen, samt en veldig handelskorrespondanse, med ordbøker til bruk for skriverne, skipslister, varefortegnelser, juridiske dokumenter og brev. 

Tekstene er skrevet på blant annet akkadisk, hettittisk, hurrisk og ugarittisk. Det siste er et tidligere ukjent, vestsemittisk språk, beslektet blant annet med tidlig hebraisk. Det skrives med en  alfabetisk kileskrift som benytter 30 bokstaver. 

  • Baal. Gudenes konge i Ugarit. Utvalg og innledende essay ved Jens Braarvig. I serien Verdens hellig skrifter. Bokklubben 2008.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.