Offeralter i keramikk fra Nuzi.
Offeralter i keramikk fra Nuzi. Harvard Semitic Museum, USA.
Offeralter i keramikk fra Nuzi.
Av .

Nuzi, oldtidsby i Mesopotamia, i dag Yorghan Tepe, 13 km sørvest for Kirkuk i Irak. Byens akkadiske navn var Gasur, og historien til byen går helt tilbake til akkadisk tid (ca. 2390–2200 fvt.) Byen hadde sin storhetstid på 1400-tallet fvt., da området lå under Mitanni-riket og Nuzi tjente som et hurrittisk administrasjonssenter.

Faktaboks

Uttale
nˈuzi
Også kjent som
Nuzu

Utgravninger i 1925–1931 brakte fram luksøriøse boligområder, samt tempel- og palassruiner med veggmalerier, keramikk og mer enn 5000 kileskrifttavler. Tekstene omhandler både økonomiske, religiøse og familierettslige spørsmål. Lovverket tillot for eksempel at en barnløs mann kunne adoptere en annens sønn. Denne skulle ta seg av adoptivfaren og bli arving etter hans død. Det var også tillatt å selge fast eiendom, men hovedsakelig innenfor storfamilien. Det finnes også opptegnelser over samme families forhold gjennom mange generasjoner.

Tekstene viser at en del av familieloven har sine paralleller i Mosebøkene, som loven om levirat-ekteskap (1. Mosebok 38,6–9), arveloven (1. Mosebok 25,31) og det å omtale sin hustru som søster (12,10 og 20,2). Det var lenge vanlig blant teologer å bruke disse likhetene som begrunnelse for det syn at familiefortellingene i 1. Mosebok beskriver faktiske personer, skikker og hendelser, og at fortellingene kan ha vært videreført fra generasjon til generasjon før de ble skrevet ned i Det gamle testamentet/Tanakh.

Dette synet er ikke like utbredt i dag. De fleste teologer betrakter nå ikke lenger Mosebøkenes patriarkfortellinger som historiske i vanlig forstand.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg