Gravstele fra Kerameikos, Aten, ca. 560 f.Kr. Relieffet forestiller en ung doryforos (spydbærer). Under ses en knelende gorgo. Stelen var opprinnelig kronet med en sfinks (rekonstruert, t.h.).

Det greske nasjonalmuseum, Aten.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Stele, opprettstående, rektangulær steinplate, kjent i Egypt og Mesopotamia fra 3. årtusen fvt., i Hellas fra mykensk tid. Den kunne enten markere politiske begivenheter som overenskomster, lover og så videre, eller den ble brukt som gravmonument.

I begge tilfeller var det vanlig å innrisse en tekst på stelen (for eksempel lovtekster på steler av politisk karakter, eller de dødes navn på gravstele). I tillegg var stelene gjerne forsynt med dekorasjoner i maleri eller relieff.

Kunstnerisk høyt stod de greske og særlig de attiske stelene. Disse var i arkaisk tid langsmale og kronet av en sfinks, senere av en palmett. De døde var avbildet med navneinnskrift. I klassisk tid ble stelene bredere og etter hvert så pompøse i utformingen at det i Athen ble nedlagt «luksusforbud» mot bruken i 317 fvt. I andre deler av Hellas eksisterte steler til inn i romersk og oldkristen tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.