stukk

Nederst: Allegorisk fremstilling av Afrika i stukktak, Kongensgt. 5, Oslo. Utført 1662.

Av /KF-arkiv ※.

Stukk. Jacopo Tattis stukkarbeider i Dogepalasset, Venezia. Detalj.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Stukk er murmasse av gips, kalk og sand, også kunstnerisk plastisk arbeid utført i dette materialet, såkalt stukkatur eller stukkaturarbeid. Massen festes til et underlag av strå, nauthår eller lignende, den tørker og stivner meget raskt.

Faktaboks

Etymologi
av italiensk og tysk: Stuck = 'gips'
Også kjent som

gipsmørtel

Stukk er vanligvis brukt til modellarbeid, overtrekk og dekor på murverk, vegger og tak, med mer.

Historikk

Stukkatur ble av antikkens grekere og romere ofte brukt også på yttervegger, når bygningsmaterialet var travertin, tuff eller en annen porøs steinart. I Pompeii finnes bevart prektige stukktak med relieffer, ranker og så videre. Mauriske bygninger i Spania, for eksempel Alhambra og Alcázar, har en ofte overrik stukkdekor i arabesker. Renessansetidens sans for plastisk dekor gav stukkaturkunsten en kraftig oppblomstring, og den spilte en viktig rolle i barokkens og rokokkoens romkunst. Det ble nå vanlig å farge den og gi den utseende av marmor (stukkmarmor). Ved glatting med varm murskje oppnås en speilblank overflate, stucco lustro (glansstukkatur eller stukkolustro). I Norge har man godt bevarte stukktak fra det gamle Christiania, Rådhuset fra 1640-årene med mer. Tak- og veggdekorasjoner fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet er ofte «uekte» stukk, utført i gips med hjelp av former etter leirmodeller og satt opp del etter del, mens den «ekte» stukkatur blir formet i stukkmasse direkte på veggen eller taket.

Stukkmarmor

Stukkmarmor eller kunstmarmor er en form for stukk laget av marmorgips og forskjellige pigmenter. Prosessen utføres i fire lag: første lag er en påkastet underpuss med én del sement, tre deler skarp, ren sand, to deler kalkpussmørtel. Det neste laget består av en puss med samme sammensetning, men hvor sandmengden er øket til 3 1/2 del. Så kommer et pusslag med mørtel med 40 prosent pussgips og 60 prosent ren, skarp sand tilsatt stengemiddel (retarder eller lim). Denne pussen skal ha plan og grov overflate og skal ha stått minst seks uker før det siste lag, selve kunstmarmormassen, legges på. Denne består av modellgips eller marmorgips, lim og pigment laget i konsistens som hard deig. Dersom ekte marmor skal etterlignes, lages deig i flere farger som så blandes sammen. Påføringen skjer ved banking; overflaten blir så sparklet, slipt og vasket syv ganger; til slutt poleres overflaten med voks.

Stukkmarmor ble benyttet av H. D. F. LinstowDet kongelige slott i Oslo. Under restaureringen av Slottet i 1990-årene viste det seg at håndverkskunnskapen om stukkmarmor var gått tapt i Norge. En tysk mester har restaurert 20 søyler i første etasje og dermed gjeninnført denne kunnskapen.

Stukkolustro

Stukkolustro eller stucco lustro er en form for stukk på samme underlag som stukkmarmor. På underpussen påkastes eller kostes tre lag mørtellag av kulekalk og marmorsand som skures; total tykkelse 10 til 20 millimeter. Siste lag overstrykes med en velling av kulekalk som glattes grundig med stålbrett, slik at tykkelsen ikke blir større enn cirka en millimeter. Flaten skal være helt plan og glatt. På dette friske kalksjiktet blir det så påmalt dekormaling med forskjellige motiver. Når det hele er ferdig malt og fargene er suget inn i den friske kalkpussen, strykes den malte flaten over med stukk, og så strykes flaten over med varme strykejern inntil den blir helt blank. Teknikken kan sammenlignes med al fresco. Stukkolustro er holdbar og værbestandig, men oppnår sin fulle hardhet først etter flere år.

Steinstukk

Steinstukk, en form for stukk av steinstukkmørtel med 30 til 40 prosent stukkgips og 70 til 60 prosent steinsand og lim, eventuelt tilsatt pigment (ikke anilin). Underpuss som for stukkmarmor. Mørtelkonsistens noe tynnere enn for stukkmarmor. Etter at steinstukkmassen har satt seg, skjæres den over med spesielle jern, og etter at den er bundet, blir den høvlet. Overflaten blir litt ru og kan være dekorativ.

Stukkgips

Stukkgips er gips brent ved 150 til 180 ˚C. Av krystallvannet er henimot 3/4 avgitt. Råsteinens kvalitet spiller stor rolle. Den pulveriseres før brenningen, som foregår i brenntromler, og siktes så gjennom sikt med 900 masker per kubikkcentimeter. Avbindingstid 20 til 30 minutter. Kan tilsettes pigment; tidligere bare jordfarger, som ga dusere farger, idag også jernoksydpigment som gir en klarere, skarpere farge.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Th. Thoresen: Steinstukk, i: J. Holmgren, O. Landmark, A. Vesterlid (red.): Husbygging, II, Oslo 1955, s. 279.
  • Th. Thoresen: Stukkarbeid, i: J. Holmgren, O. Landmark, A. Vesterlid (red.): Husbygging, II, Oslo 1955, ss. 290–91.
  • Robert Nilsson: Stuck och sgraffito, i: Gregor Paulsson (red.): Mureri, Stockholm 1939, ss. 307–12.
  • Th. Thoresen: Stukkolustro, i: J. Holmgren, O. Landmark, A. Vesterlid (red.): Husbygging, II, Oslo 1955, s. 279.
  • Th. Thoresen: Stukkmarmor (kunstmarmor), i: J. Holmgren, O. Landmark, A. Vesterlid (red.): Husbygging, II, Oslo 1955, ss. 278–79.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg