Stukk. Jacopo Tattis stukkarbeider i Dogepalasset, Venezia. Detalj.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Stukk, murmasse av gips, kalk og sand, også kunstnerisk plastisk arbeid utført i dette materialet, såkalt stukkatur eller stukkaturarbeid. Massen festes til et underlag av strå, nauthår el.l., den tørker og stivner meget raskt. Vanlig brukt til overtrekk og dekor på murverk, vegger, tak m.m.

Stukkatur ble av antikkens grekere og romere ofte brukt også på yttervegger, når bygningsmaterialet var travertin, tuff eller en annen porøs steinart. I Pompeii finnes bevart prektige stukktak med relieffer, ranker osv. Mauriske bygninger i Spania, f.eks. Alhambra og Alcázar, har en ofte overrik stukkdekor i arabesker. Renessansetidens sans for plastisk dekor gav stukkaturkunsten en kraftig oppblomstring, og den spilte en viktig rolle i barokkens og rokokkoens romkunst. Det ble nå vanlig å farge den og gi den utseende av marmor. Ved glatting med varm murskje oppnås en speilblank overflate, stucco lustro (glansstukkatur). I Norge har man godt bevarte stukktak fra det gamle Christiania, Rådhuset fra 1640-årene m.m. Tak-og veggdekorasjoner fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet er ofte «uekte» stukk, utført i gips med hjelp av former etter leirmodeller og satt opp del etter del, mens den «ekte» stukkatur blir formet i stukkmasse direkte på veggen eller taket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.